Det er rart hvordan vi ved forskjellige metoder kan huske forskjellige ting. Vi må først ta noe inn, for å så lagre det, for til slutt å kunne gjenhente informasjonen. Hvordan fåregår egentlig dette?
Når jeg satte meg ned for å skrive bloggen denne uken, tenkte jeg først på det vi hadde gjort i pedagogikken samme dag. Steinar ba oss om å lage en strategi for å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge på kun ti minutter. Den første tanken jeg hadde var at jeg aldri kom til å huske de på så kort tid. Men jeg lot meg prøve.
Dette går ut på å forbinde landene med andre ting og bilder, for å så dikte en slags reise man skal reise gjennom. Man har bilder inne i hodet av ting som man forbinder med de forskjellige landene. Nå har jeg ikke notatene foran meg, jeg skal nå teste om jeg faktisk husker dem enda.
Jeg brukte et lite område av skolen som "reiserute".
Først kommer jeg gående fra Rommetveit studenthjem,altså på vei til skolen, helt til jeg får skolen i sikte. Det begynner ikke før jeg er kommet helt frem til den høyre inngangen (den med hvit dør). Der er en liten gjeng blåruss som danser. RUSSLAND. Jeg smiler fint til dem, tenker tilbake på min egen russetid, og blir misunnelig. Deretter går jeg inn den første glassdøren. Der blir jeg møtt av en canadagås som står med "ryggen" til helt klistret opp i ett hjørne. Den er redd. CANADA. Ferden går videre gjennom den andre døren. Det som møter meg der er et rart syn. For her står nemlig Mikke Mus og Minnie å ønsker meg velkommen. De står omtrent i "krysset" der man kan velge å gå mot høyre (inn mot kantinen) eller venstre (inn mot lille auditorium). USA. Minnie er veldig opptatt med å grave et hul. Hun har begynt å grave seg ned til andre siden av jorden. KINA. Mikke Mus står motiverende ved siden av å sier kontinuerlig "BRA, BRA, BARE GRAV VIDERE DU!". BRASIL.
Videre går jeg inn i kantinen. Det første som møter meg der, er et skilt hvor det står "Stekt kenguru" på menyen. AUSTRALIA. Forbausende snur jeg meg mot alle bordene i kantinen, og oppdager at der sitter kun indianere å spiser på stekt kenguru. INDIA. "Arg!!", alle plassene er opptatt. ARGENTINA. Jeg oppdager heldigvis at det er flere ståplasser ved kassen. KASAKSTAN. Når jeg skal betale maten min, får jeg beskjed om at kursen er byttet ut med en ny kurs som heter SU. Det går fint for denne gang, og jeg får betale med norske kroner. SUDAN.
Etter at jeg har spist opp maten min ved kantinen, går jeg på toalettet. Oppe i toalettet er det mye alger. ALGERIE. Jeg springer ut, og holder nesten på å krasje med kongen. KONGO.
Jeg velger å ta en tur på biblioteket, for jeg har hørt at det er kommet mange nye bøker om forskjellige land. NEW ZELAND. Jeg tar med meg en bok om landet MEXICO, setter meg på lesesalen og leser resten av dagen.
Jaggu meg så husket jeg alle forsatt!! Ikke værst. Jeg har hele reiseruten oppe i hodet, akkuratt som en film. Ser for meg hvor jeg går inn inngangen og hva som møter meg på de forskjellige plassene. Dette er en måte å huske ting på, jeg har aldri gjort det før, det skal bli morsomt å se hvor lenge jeg husker det. Gøy å prøve å utføre slike ting i praksis.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Det var spennende å lese reisen din for å huske de 14 landene. Er det ikke utrolig hvor godt det fungerte!?
Festleg reiserute dette. Men steikt kenguru!!!Heretter kjem nok eg og alltid til å tenkja på Australia når eg går inn i kantina.Det vert spennande å sjå kor lenge me klarer å huska desse reisene våre.
hehe, ja..det er en ganske spesiell reiserute. Men det var som Steinar sa, jo mer absurd det er, jo bedre husker man det. Jeg husker det enda jeg, en uke etterpå :D
Flott at reisemetoden fungerer for deg, så no er det berre å lage seg fleire ruter...............
Du skriv elles ingenting omkring kognitivismen generelt, kva tankar gjer du deg om dette perspektivet? Kva sterke og svake sider ser du?
I kognitivismen er det som skjer inne i hodet som står i fokus. Kunnskapen blir overført, og blir deretter lagret i kortidsminnet. Hvis man skal huske informasjonen og kunnskapen over lengre tid må det bearbeides og man må bruke ulike læringsstrategier. Da blir det lagret i langtidsminnet. Dette kan være pugging eller huskeregler. Men hvordan lærer elevene best egentlig? Dette er ganske individuelt. Derfor er det viktig som lærer å ha visse forestillinger om hva som skjer i hodene til elevene.
Jeg har som sikkert mange andre pugget forskjellige ting. Noen av disse sitter ennå mens andre ting er totalt borte. Jeg tror det har mye med interesser å gjøre, er man spesielt interessert husker man det kanskje for alltid.
Min erfaring med pugging er generelt negativ. Det har hendt at jeg har pugget før noen prøver opp gjennom årene, som regel ble det husket akkurat når prøven ble besvart, men ikke lenge etterpå. Kanskje noe av det, men ikke alt. Jeg tror det skjer en overbelastning av korttidsminnet.
Har jeg derimot bearbeidet stoffet på en annen måte og over lengre tid, blir det et annet utgangspunkt og jeg husker mye bedre og ikke minst lengre. Her er det også mer orden og struktur.
Det som er mye av problemet hos elever og studenter er deres manglende og elendeige læringsstrategier. (dette snakket vi jo også om i økten hvor vi hadde om kognitivismen)
Eg trur du har altfor rett i det siste du skriv! Men det kan du blant andre få gjort noko med:-)
Legg inn en kommentar