fredag 17. oktober 2008

Straff og belønning

Det er viktig at et barn får konsekvenser for sine galne handlinger, så lenge de er klar over at det de gjør er feil. Hva konsekvensene er og om disse konsekvensene er straff, kan diskuteres. Men så lenge barnet vet hva som skjer etter gjennomført gal handling, er dette konsekvenser som må gjennomføres. Jeg har opplevd i skolesammenheng en lærer som truet og truet. "Hvis ikke og om atte"..men ingenting skjedde. Eleven prøver seg gang på gang. Til slutt bygger det seg opp, og plutselig "eksploderer" læreren. Hvorfor ikke utført denne konsekvensen til å begynne med? Et barn kan tøye grensene utrolig langt, og hvis det ikke er noen grenser i det hele tatt, ja, da er jo dette kjempe gøy. Da går det ann å holde på til læreren blir skikkelig sint, å da blir det bare enda gøyere, for det skjer ingenting da heller. Når jeg snakker om konsekvens er ikke dette nødvendigvis straff i den forstand. Men det må settes i gang et tiltak som gjør at eleven forstår at dette er noe man ikke skal gjøre.

Man kan jo spørre seg selv, hva er egentlig straff? Man finner ut at det er vanskelig å svare på, for det er så individuelt. Elevene er forskjellige, å dette må man kunne se ann. Noe kan bli sagt til en elev, og den hefter seg ikke i det hele tatt, mens for en annen elev kan det bli et kjempeproblem. Dette er vanskelig, men det er viktig å være bestemt. Det er slik som Skinner sier at hvis læreren straffer, kan eleven oppleve å blir redd læreren. Dette er noe jeg aldri vil oppleve. Jeg vil aldri skremme mine elever. Men man må få elevene til å forstå hvilke handlinger/oppførsel som er uakseptabelt.


I super nanny kan man se hvordan barna blir straffet med konsekvenser av gjort handling. Hvis de ikke oppfører seg blir de eks satt i skammekroken hver gang. Så lenge barna vet hva som skjer om denne regelen blir brutt, er det vikitg at også "straffen" blir satt hvis det skal fungere.

Et eksempel er et barn som går i skapet og finner sjokloade. Første gang barnet gjør dette,må det bli det reagert på. Men på en rolig og fin måte forklart at, "Sjokolade er noe man spiser på lørdager, det er ikke lov å gå å forsyne seg i skapet på egen hånd". Man sørger for at barnet har forstått. Handlingen forekommer igjen.. Man forklarer da at hvis barnet gjør dette igjen, så forsvinner lørdagens godtepose. Dette skjer igjen, og da er det viktig å være bestemt. "Nå gjorde du det igjen, dermed ingen godtepose på lørdag". Ferdig med det. Hvis dette da skal hjelpe bør man holde det man sier. Jeg må jo si at når jeg sitter her og skriver nå, føler jeg meg utrolig streng, og hadde sikkert fått ufattelig dårlig samvittighet når lørdagen kom. Men blir dette gjennomført, husker barnet forhåpentligvis at "Okei, sist gang jeg gjorde dette, fikk jeg altså ikke godtepose på lørdagen".

Hva er egentlig belønning? Man må finne belønningssystemer som fungerer. Belønning kan være alt fra klistremerker i bøkene til bonus ved å få spille slåball ute en skoletime. Skryt er motiverende, ikke minst uventet skryt. På samme måte som "straff", må belønningen utføres når det "ventes". Man må vertfall ikke love noe og ikke holde det, da mister man tiltroen til elevene.

3 kommentarer:

Halgerd sa...

Jeg er helt enig med deg, at en må være konsekvent når en har lagt en "liste" for hvordan ting skal gjennomføres. Det nytter ikke "å love å lyge" da vet ikke barna helt hvordan det fungerer. Og det er likegyldig om du er lærer eller forelder. Men (det måtte komme en men ;-)) Det er ikke alltid så enkelt som det høres ut. Har "jobbet" med dette som mor i mange år, og det er ikke få gange jeg har måtte ta meg selv i nakken, da jeg ikke har klart å gjennomføre straffen. Det er du inne på med eksemplet om lørdagsgodtet, samvittigheten er av og til "pyton". Men øvelse gjør mester. Jeg likte bloggen din Silje Anita, god og givende lesing. Ser ut til, at du har det klart for deg hvordan du skal få dette til å fungere. Stå på videre :-)

Silje Anita sa...

Takk for kommentaren Halgerd=)

Ja, noen ting er enklere sagt enn gjort, og det er enkelt å bare gi etter, fordi en får så dårlig samvittighet. Men jeg skal øve meg, rett skal være rett!!..:)

Steinar sa...

Ja, du er inne på noe viktig her, Silje Anita, det om å tøye grenser. Jeg oppfatter det på mange måter som at det å tøye grenser på mange måter er "jobben" til elevene, det er noe vi alle må forvente at de gjør, og da må vi også ha noen planer for hvordan vi møter dem- og som du understreker, gjennomfører disse planene.