Undervisningsplanlegging

Om noen få uker skal jeg for andre gang ut i praksis. Denne gangen skal vi ikke bare observere, men også ta del i undervisningen. Da må jeg planlegge undervisningen og hvordan jeg skal gå frem i de forskjellige øktene. Det finnes ingen fastisvar på hvordan man skal gjøre dette, men en god modell som kan brukes som hjelpemiddel, den didaktiske relasjonsmodell. Det er viktig at planleggingen dekker både faglige, pedagogiske og praktiske forhold for å gi elevene gode læringsbetingelser.

Det kreves forutsetninger både hos elevene og læreren for en vellykket læringssituasjon. Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en elevs evne til å tilegne seg kunnskap. Er det seint eller tidelig på dagen? Mandag eller fredag? Og ellers generelle påvirkninger for den enkelte elev. Noe kan være kjempe spennende og interessant for en elev, mens sidemannen "detter helt av lasset" og klarer ikke å henge med i det hele tatt. Derfor er det en forutsetning å kjenne elevene godt. Da vet man på forhånd hva de er opptatt av, og hva som kan engasjere dem.
I tillegg til elevene spiller læreren også en viktig rolle. Er han/hun motivert, engasjert? Har læreren nok fagkunnskaper om emnet som skal gjennomgås?
Det å ha mål for det man holder på med er også kjempe viktig. Hva skal elevene sitte igjen med av kunnskap? Hva skal vi få ut av det vi nå skal gjennomføre?

Det man også må tenke på er hvilke "verktøy" man har til disposisjon når man skal planlegge. Bruk av klasserom, regler man har på skolen for diverse aktiviteter, ressurser o.l. Dette er noen rammefaktorer som kan hemme eller lette læringsprosessen. Jeg kan for eksempel få problemer hvis jeg har planlagt å vise en film, og ikke kommet på at det klasserommet vi har den/de timen/ene ikke har videoavspiller. Når det gjelder hvordan man skal gjennomføre timen praktisk vil jeg tro at dette har mye å si for resultatet. Her er det ulike klasseromsituasjoner, læringssituasjoner og arbeidssituasjoner. Jeg mener det er viktig å ha varierte måter å gjøre ting på, slik at elevene ikke går lei og vet nøyaktig hva som venter dem hver time. Dette gjør det mye mer spennende. Her vil jeg også nevne det med kjennskap til elevene. Hva fungerer i denne klassen, hva fungerer ikke? Det er ting man etterhvert legger merke til. Måten man gjør ting på vises jo igjen i det pedagogiske grunnsynet og hvilke måter man liker best og synes fungerer.

Innholdet blir etter hvilket fag man underviser i, og emne. Man har jo selvfølgelig lærebok og lærerplan, men er det alltid etter punkt og prikke relevant å gå slavisk etter lærerboka? Nei, for all del, det er åpent for andre innfallsvinkler også. Innholdet kan heller ikke være likt for alle elevene. Noen er kommet lengre i sin utvikling enn andre og trenger vanskeligere utfordringer på sitt nivå. "Headfittingprinsippet" er et godt bilde på dette. Hatter som er litt større enn hodet passer best. Elevene må på sitt nivå ha noe å strekke seg etter, utfordringer.
Til slutt sitter man igjen med en vurdering. Man kan på mange måter si at all evaluering er god evaluering. Enten har man hatt en vellyket økt eller mindre vellykket økt, da gjør man forandringer og får en bedre økt i neste omgang. Men det viktigste av alt er jo hva elevene sitter igjen med. Har de virkelig lært noe?

I den didaktiske relasjonsmodellen henger alle faktorene sammen og den klargjør sammenhenger og viser hvilke forskjellige elementer læreren må ta hensyn til. Hvis man har gjort et valg en plass, avgrenser dette for hva som er mulig i de andre kategoriene. Men om man har planlagt en time betyr ikke det at det alltid går akkuratt slik man hadde tenkt.
Det skaper også en viss trygghet som lærer å ha planlagt økten skikkelig. Når læreren er godt forberedt har elevene best mulighet til å virkelig lære noe mener jeg. Ellers vil jeg si at jeg ser ikke på den didaktiske relasjonsmodellen som en konkrekt oppskrift, men en god støtte. Etter hvert som man blir "drillet" på dette å planlegge undervisning tror jeg det stort sett vil gå av seg selv.