Pedagogisk Grunnsyn

Pedagogisk grunnsyn er tanker, oppfatninger, ideer og retningslinjer til å jobbe på grunnlag av i pedagogikken. Vi har gjennomgått dette nøye på skolen denne uken, men ennå er det vanskelig for meg å si konkret hva som er mitt endelige pedagogiske grunnsyn. Dette er stoff som må "synke" litt , samtidig er det mye å holde styr på og mange forskjellige momenter og småting som må falle på plass. Som jeg har forstått er dette noe vi ska jobbe mye med fremover, hvor vi skal ha gruppepresentasjoner og diverse, og da etter hvert vil jeg finne ut av hva som er mitt pedagogiske grunnsyn mer konkret. "Veien blir også til når man går", erfaringer er viktig.
Men det er momenter og prioriteringer jeg ser på som viktigere og mer "riktige" for meg enn andre.
Jeg kan med en gang si at jeg har et eklektisk grunnsyn, dette er fordi disse momentene jeg har hengt meg opp i, er fra forskjellige grunnsyn. Jeg har nedenfor skrevet litt om de forskjellige grunnsynene vi har gått gjennom.

Psykoanalysens teori ble grunnlagt av Sigmund Freud. Den tar utgangspunkt i at vi alle går rundt med underbevisste tanker, følelser og ønsker, og at dette utgjør vår atferd uten at vi selv er klar over det. I drømmer kan gjerne noe av det ubevisste komme til syne, og det var også derfor drømmetydning var så viktig for Freud. Fordi mennesket har disse indre konfliktene, må det stadig kjempe med samfunnet. Det er tre forskjellige "deler" i personligheten. Det er id, som er drifter i kroppen, foreksempel det at du kunne tenke deg å gjøre en eller flere ting på din egen måte, men så strider dette imot samvittigheten, og det som er rett og galt. Det kan da defineres som super-ego. Mens da til slutt er ego delvis bevisst og megler mellom id og superego, altså slik du "egentlig" vil at det skal være og det som står på samvittigheten din.

Behaviorisme er en psykologisk retning som ble utviklet i USA i første halvdel av 1900-tallet.
Slik som jeg har forstått det er dette en retning som går på det å lære gjennom en betinging, slik som vi snakket om i en av pedagogikk timene. Vi snakket om en hund som ble servert mat, og når maten kom så begynte hunden og sygle. Når maten da ble satt frem flere ganger ble det også ringt med en bjelle. Da skjønte hunden at nå var det mat, fordi bjellen ringte. Dermed ble det en slags kobling mellom ringing av bjelle å det å få mat. Derfor kunne en også kun ringe med bjellen uten å sette frem mat, og alikevell begynte hunden og sygle. Man kan si at hunden da var blitt betinget. Dette var det Pavlov som drev med. Her kan man observere hva som påvirker individet, og hva slags adferd som følger av denne påvirkningen. Det blir først en stimuli, (det er påvirkningen), så er det individet som reagerer på sin måte og sender ut sin respons. Dette kalles den behavoristiske påvirkningsmodellen.
I følge behaviorismen er mennesket født til å kunne lære hva som helst og mennesket fungerer som en maskin. "Straff" og "belønning" er også to viktige begreper.

Humanetisk psykologi blir kalt den "tredje kraft" i psykologien. Mennesket er godt, fritt og står i sentrum. Det er en trang til vekst og selvrealisering. Maslow har laget en behovshieraki-pyramide som illustrerer dette godt. I bunn ligger de nødvendige behovene for å kunne overleve, og etter hvert strekker man seg mot nye behov slik at når man har nådd toppen er alt så og si bare vellstand. (Dette er hvis alle behovene er dekket oppover.) Grunnsynet fokuserer også mye på nåtiden, "her og nå", og ikke det som har skjedd i fortiden, (slik som psykoanalysen). Det er også mer fokusert på fremtidig handling.

Økologisk eller systemperspektiv er den fjerde retningen som inngår i det pedagogiske grunnsynet. Dette er en retning mellom psykologi og sosiologi. Det vil si at den skiller mellom et aktivt individ og et aktivt miljø, og alt henger sammen. Den mennesklige oppførselen blir forklart gjennom at individene er samspillet i et nettverk. Menneskesynet er nøytralt og pedagogikken blir innrettet mot dialog og tilpassning. Og det å ha et godt samarbeid er viktig. (Bronfenbrenner sin økologiske modell).

Håper mine oppfatninger og notater fra timene er korekte, her er det jaggu meg mye og holde styr på. I og med at dette er såpass nytt for meg, håper jeg dere sier i fra hvis dere oppdager eventuelle misforståelser :) På forhånd takk.