Hvordan blir elevene trygge på læreren sin?

Det er viktig hvordan elevene blir møtt av sin lærer på skolen. Alle elever har forventninger til lærerene sine, hvordan være en lojal støttespiller?

Ett moment er at elevene føler seg trygg på læreren sin, og i sitt eget klasserom. En lærer må være lojal overfor sine elever og man skal på best mulig måte prøve å "beskytte" elevene. Noen elever kan ha personlige problemer som gjerne kan "hemme" dem i skolehverdagen. Dette trenger for all del ikke være store problemer, men kanskje nok til at eleven kan ha enn litt annerledes skolehverdag enn den selv kunne ønsket. Derfor må man prøve å fokusere på det eleven er flink til, og hjelpe eleven til å kunne tenke positiv.
En lærer må kunne se hver elev på en god måte, bry seg, vise respekt og være en god støttespiller. En god forsutsetning for å kunne trives på skolen og har best mulig læringsutbytte, er å være trygg og bli sett.

Jeg glemmer aldri en elev i min klasse som hadde problemer med eksem. Denne eleven syntes rett og slett det var flaut og ville overhodet ikke at det skulle komme ut i klassen. Riktig nok var dette noe vi andre kunne se selv ,men det var ingen av elevene som heftet seg i det hele tatt. Det kunne oppstå ubekvemme situasjoner når vi skulle holde i hendene to og to, da stod den eleven ofte alene. Det jeg vil frem til er at læreren påpekte dette hele tiden, "nå må du huske å smøre deg", "pass på at det ikke sprekker når du nå går ut i den kalde luften". En ting var å vise omsorg, men dette ble gjort på helt feil måte. Hver gang ble det påpekt slik at vi andre kunne høre det. Jeg husker at man kunne se på den eleven at det var helt forferdelig. "Hyysj, ikke si det så høyt". Hadde dette vært en av mine elever ville jeg heller tatt eleven til siden for å snakket om problemet, og jeg synes det er viktig at temaet hadde foregått på tomannshånd. Ikke i "plenum" i klassen. Denne eleven fikk "feil" oppmeksomhet, mener jeg.
Personlig vil jeg også tro at i en slik situasjon var det heller ingen av de andre elevene som sa "hemmelige" ting til læreren, for en kunne jo risikere at de andre i klassen fikk vite det uansett.
Det er synd, for kanskje bare tanken av at en "voksen" vet, kan gjøre et barn trygg.

Jeg skrev i mitt første blogginnlegg om en lærer jeg husker godt. Mye av grunnen til at jeg husket den læreren var på grunn av hennes måte å være på mot oss som elever. Hun viste mye kjærlighet og jeg følte meg trygg på henne.

En må også følge godt med, å være oppmerksom hele tiden. Dette er kanskje lettere sagt enn gjort, men klarer man det er man spart for mye. Det kan skje konflikter i klassen som absolutt må tas opp, enten det gjelder hele klassen, eller enkeltpersoner. Men dette må legges merke til. Kanskje det fåregår ting i klassen som blir totalt oversett av læreren. På en av powerpoint presentasjonene står det , "Hvordan skal læreren vite når det er på tide å gripe inn? Jo, når det er rett før en situasjon utvikler seg til å bli alvorlig. Det kan være vanskelig å vite.
Derfor er det veldig viktig med klasseregler. Man bør ha konkrete, greie regler i klassen. Det som gjerne er best, er at elevene selv har vært med på å utforme disse reglene selv. Reglene må henge inne i klasserommet, slik at det er oversiktelig og greit. Blir noen av disse reglene brutt, må man gripe inn og høre hvorfor og hvordan disse reglene be brutt? Dette gir også trygghet for elevene.
Ellers synes jeg det er viktig å la elevene få muligheten til å lage klasserommet til sitt "eget", med tegninger og annet arbeid.