søndag 23. november 2008

Sosiokulturelle perspektiv

I den sosiokulturelle teorien blir kunnskapen betraktet som sosialt og kulturelt. Læring skjer gjennom samspill mellom mennesker og språk, og kommunikasjon er sentrale elementer i læringsprosessen. Mannen som står bak denne teorien er Vygotskji. Han så på språket som et av de viktigste virkemidlene vi har. Det er jo helt sant, hvordan ellers skulle vi kommunisert. Det hadde vertfall blitt langt mer komplisert.
Det blir sagt at læring er meditert. Det vil si at man gjennom forskjellige redskaper utveksler kunnskapen oss i mellom. Med redskap menes de ressursene, både språklige, intellektuelle og fysiske, som vi har tilgang til, og som vi bruker i hverdagen. De fysiske redskapene kan være datamaskin, kalkulator og lignende. Et begrep som her blir brukt er; Homo Faber, det betyr altså det redskapsbrukende mennesket.

Her en dag spurte jeg søskenbarnet mitt om når han hadde bursdag. Etter en liten samtale spurte jeg, ”ja, men hvor gammel blir du da?”. Uten å si et ord holdt han opp 5 fingre. Altså kan 5 fingre erstattes med tallet og symbolet ”5”. Symbolet er da en hjelper i denne situasjonen. Etter ett par sekunder sa han ordet ”fem”. Dette viser at han som barn bruker dette redskapet for å kunne gjøre seg forstått slik at jeg så at det virkelig var fem år han ble. Han brukte ikke bare språket. Det er veldig vanlig av små barn å bruke slike symboler for å vise hvor gamle de er. De tar først de fysiske redskapene i bruk og utvikler seg videre på grunnlag av dette.

3 kommentarer:

Steinar sa...

Søskenbarnet ditt hadde altså inne to ulike språkuttrykk for hvor gammel han er. Hva vil du si er fordelen og ulempene ved disse to forskjellige språkene?

Silje Anita sa...

hmm..det å bare kunne vise symboler kan kanskje bli misforstått i noen tilfeller. Men likevell er det flott å kunne kommunisere på en slik måte, for eksempel om man ikke har mulighet til å bruke språket akkuratt der og da.

Steinar sa...

ja, er kanskje språkuttrykket mer fleksibelt enn fingerspråket?