Litt om intelligens..

Intelligens er ingen allment akseptert definisjon, hva er det egentlig? Er det noe vi har lært oss eller er det medfødt? Man kan si det er to bolker av intelligens, den generelle faktoren, den må vi ha for å kunne fungere. Den andre er den spesifikke faktoren. Denne er vanskeligere å skille. Dette er andre kunnskaper, de som for eksempel gjelder i skolen.

Alfred Binet er et kjent navn når man snakker om intelligens. Han var nemlig den som startet testing av skoleelever. Grunnen til at han gjorde dette var fordi han ville teste hvem av elevene som eventuelt trengte ekstra oppfølgning. Ved å teste elevene kunne man finne ut hvordan de lå ann faglig, og der etter følge dem opp. Den kunne også brukes omvendt, for å finne ut om elever hadde særlige behov, at de var spesielt modne. Altså at de kunne få begynne på skolen tideligere. Dette ble det slutt på når tilpasset opplæring ble vanlig i norsk skole.

Det som er aktuelt for testingen nå er diagnostiserting, lærevansker og kognitiv utvikling. Det er mange barn i skolen som har problemer. Hvor mye skal man legge vekt på disse testene? Er de korrekte? Jeg vil tro de til en viss grad er bra å utføre slike tester, for å få et overblikk. Men i noen tilfeller kan dette slå feil, man kan bomme. Alle kan litt av alt, men det er ikke sikkert man er heldig i det man utfører testen. Man kan få en feil vurdering, og ikke få vist hva man egentlig kan.

Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om hva jeg egentlig synes om slike tester. På en måte synes jeg det er bra. På den måten kan man hjelpe elever som sliter og trenger ekstra oppfølgning, men så er jeg også skeptisk til hvordan det fungerer. Er "informasjonen" man får rett?

Det er mange bevis på at om man ikke klarer seg så bra faglig på skolen, kan man likevell komme langt! Jeg føler noen tenker veldig firkantet og gjør seg opp en mening om at hvis man er faglig dårlig på skolen er det ingen sjanse i det hele tatt for å kunne få seg en god jobb eller gjøre det bra. Jeg synes det blir feil å tenke slik. Noen mennesker interesserer seg kanskje for noe helt spesielt og brenner for det uten at de kanskje har enromt god allmennkunskap om alt annet i tillegg. Slik er det, folk er forskjellige.

Sosiokulturelle perspektiv

I den sosiokulturelle teorien blir kunnskapen betraktet som sosialt og kulturelt. Læring skjer gjennom samspill mellom mennesker og språk, og kommunikasjon er sentrale elementer i læringsprosessen. Mannen som står bak denne teorien er Vygotskji. Han så på språket som et av de viktigste virkemidlene vi har. Det er jo helt sant, hvordan ellers skulle vi kommunisert. Det hadde vertfall blitt langt mer komplisert.
Det blir sagt at læring er meditert. Det vil si at man gjennom forskjellige redskaper utveksler kunnskapen oss i mellom. Med redskap menes de ressursene, både språklige, intellektuelle og fysiske, som vi har tilgang til, og som vi bruker i hverdagen. De fysiske redskapene kan være datamaskin, kalkulator og lignende. Et begrep som her blir brukt er; Homo Faber, det betyr altså det redskapsbrukende mennesket.

Her en dag spurte jeg søskenbarnet mitt om når han hadde bursdag. Etter en liten samtale spurte jeg, ”ja, men hvor gammel blir du da?”. Uten å si et ord holdt han opp 5 fingre. Altså kan 5 fingre erstattes med tallet og symbolet ”5”. Symbolet er da en hjelper i denne situasjonen. Etter ett par sekunder sa han ordet ”fem”. Dette viser at han som barn bruker dette redskapet for å kunne gjøre seg forstått slik at jeg så at det virkelig var fem år han ble. Han brukte ikke bare språket. Det er veldig vanlig av små barn å bruke slike symboler for å vise hvor gamle de er. De tar først de fysiske redskapene i bruk og utvikler seg videre på grunnlag av dette.

Konstruktivisme - konstruere sin egen kunnskap

Konstruktivisme vil si å konstruere sin egen kunnskap. Kunnskapen kan ikke overføres, derfor må eleven stå i fokus, kunnskapen må bearbeides og prøves ut. Man kan på mange måter si at man konstruerer vår egne lille verden, for man kan egentlig ikke vite hvordan verden er, alle opplever jo ting forskjellig.

Assimilasjon og akkomodasjon er ord som tideligere har vært helt ukjente for meg. Etter siste pedagogikkøkt tror og håper jeg, at jeg fikk en viss forståelse av hva det betyr. Dette er beskrivelse på det som Piaget mente var de to læringsprosessenene. Læringsprosessen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser. Assimilasjon betyr å tilpasse verden til seg selv, det vil si at man lager seg en forestilling om hvordan noe er, men dette er ikke fullstendige forklaringer, og det er forholdsvis enkelt å lære. Gjennom akkomodasjon tenker man litt lenger, og her tilpasser man seg selv til verden, og dette er virkelig læring. Det kan være at man har laget seg et skjema om hvordan noe er, men etter hvert finner ut at man kanskje har misforstått litt, eller rett og slett tar helt feil. Da må man akkomodere denne nye kunnskapen. Altså man kan over lengre tid ha oppfattet en ting, men så viser det seg at man tar helt feil og må rette opp dette ved å enten lage et nytt skjema eller forandre på det du allerede har. Det som endrer seg når man lærer, er et mentalt skjema, et skjema som utvider seg.

Jeg har ett eksempel fra da jeg var liten. En dag var jeg og mamma ute og handlet. Mamma skulle ta ut penger fra minibanken, og jeg sto rett ved siden av og fulgte godt med. I det pengene kommer ut av bankautomaten, ropte jeg høyt: ” Mamma vant, mamma vant”. I dette tilfellet må jeg ha trodd at dette var en slags spilleautomat, og jeg hadde laget meg et skjema over spilleautomater. Dette med at man trykker på noen knapper, og hvis man vinner, kommer det penger ut. Når mamma deretter forklarte meg hvordan det hele fungerte (spørs om jeg skjønte det helt på det tidspunktet, men jeg har vertfall forstått det på ett eller annet tidspunkt), har jeg måtte forandret på skjemaet mitt over bankautomater. Her måtte jeg gå inn i systemet å forandre på mine kunnskaper, fordi jeg har misforstått når jeg trodde at bankautomaten var spilleautomat.

Ett annet eksempel er fra nå i seinere tid. Jeg skulle laste ned en sang, som jeg skulle bruke i en gymtime i praksis. Vi skulle danse linedans, og jeg mente å assosiere det med en sang de fleste har hørt før, nemlig Captain Jack Joe. Jeg søkte på denne sangen lenge, men jeg fant den ikke om det smalt. Jeg måtte ringe til en venninne å høre…hun kunne fortelle meg at sangen faktisk het Cotton Eye Joe. Da ble jeg ganske overrasket. Mitt skjema hadde i alle år vært forstått med at sangen het Captain Jack joe (for meg høres det ut som de synger refrenget slik). Da måtte jeg forandre mine kunnskaper og vet fra nå av at den sangen heter Cotton Eye Joe :)

Hvordan lære de 14 største landområdene i verden på 10 minutter?

Det er rart hvordan vi ved forskjellige metoder kan huske forskjellige ting. Vi må først ta noe inn, for å så lagre det, for til slutt å kunne gjenhente informasjonen. Hvordan fåregår egentlig dette?

Når jeg satte meg ned for å skrive bloggen denne uken, tenkte jeg først på det vi hadde gjort i pedagogikken samme dag. Steinar ba oss om å lage en strategi for å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge på kun ti minutter. Den første tanken jeg hadde var at jeg aldri kom til å huske de på så kort tid. Men jeg lot meg prøve.

Dette går ut på å forbinde landene med andre ting og bilder, for å så dikte en slags reise man skal reise gjennom. Man har bilder inne i hodet av ting som man forbinder med de forskjellige landene. Nå har jeg ikke notatene foran meg, jeg skal nå teste om jeg faktisk husker dem enda.

Jeg brukte et lite område av skolen som "reiserute".
Først kommer jeg gående fra Rommetveit studenthjem,altså på vei til skolen, helt til jeg får skolen i sikte. Det begynner ikke før jeg er kommet helt frem til den høyre inngangen (den med hvit dør). Der er en liten gjeng blåruss som danser. RUSSLAND. Jeg smiler fint til dem, tenker tilbake på min egen russetid, og blir misunnelig. Deretter går jeg inn den første glassdøren. Der blir jeg møtt av en canadagås som står med "ryggen" til helt klistret opp i ett hjørne. Den er redd. CANADA. Ferden går videre gjennom den andre døren. Det som møter meg der er et rart syn. For her står nemlig Mikke Mus og Minnie å ønsker meg velkommen. De står omtrent i "krysset" der man kan velge å gå mot høyre (inn mot kantinen) eller venstre (inn mot lille auditorium). USA. Minnie er veldig opptatt med å grave et hul. Hun har begynt å grave seg ned til andre siden av jorden. KINA. Mikke Mus står motiverende ved siden av å sier kontinuerlig "BRA, BRA, BARE GRAV VIDERE DU!". BRASIL.
Videre går jeg inn i kantinen. Det første som møter meg der, er et skilt hvor det står "Stekt kenguru" på menyen. AUSTRALIA. Forbausende snur jeg meg mot alle bordene i kantinen, og oppdager at der sitter kun indianere å spiser på stekt kenguru. INDIA. "Arg!!", alle plassene er opptatt. ARGENTINA. Jeg oppdager heldigvis at det er flere ståplasser ved kassen. KASAKSTAN. Når jeg skal betale maten min, får jeg beskjed om at kursen er byttet ut med en ny kurs som heter SU. Det går fint for denne gang, og jeg får betale med norske kroner. SUDAN.
Etter at jeg har spist opp maten min ved kantinen, går jeg på toalettet. Oppe i toalettet er det mye alger. ALGERIE. Jeg springer ut, og holder nesten på å krasje med kongen. KONGO.
Jeg velger å ta en tur på biblioteket, for jeg har hørt at det er kommet mange nye bøker om forskjellige land. NEW ZELAND. Jeg tar med meg en bok om landet MEXICO, setter meg på lesesalen og leser resten av dagen.

Jaggu meg så husket jeg alle forsatt!! Ikke værst. Jeg har hele reiseruten oppe i hodet, akkuratt som en film. Ser for meg hvor jeg går inn inngangen og hva som møter meg på de forskjellige plassene. Dette er en måte å huske ting på, jeg har aldri gjort det før, det skal bli morsomt å se hvor lenge jeg husker det. Gøy å prøve å utføre slike ting i praksis.