Pedagogisk Grunnsyn

Pedagogisk grunnsyn er tanker, oppfatninger, ideer og retningslinjer til å jobbe på grunnlag av i pedagogikken. Vi har gjennomgått dette nøye på skolen denne uken, men ennå er det vanskelig for meg å si konkret hva som er mitt endelige pedagogiske grunnsyn. Dette er stoff som må "synke" litt , samtidig er det mye å holde styr på og mange forskjellige momenter og småting som må falle på plass. Som jeg har forstått er dette noe vi ska jobbe mye med fremover, hvor vi skal ha gruppepresentasjoner og diverse, og da etter hvert vil jeg finne ut av hva som er mitt pedagogiske grunnsyn mer konkret. "Veien blir også til når man går", erfaringer er viktig.
Men det er momenter og prioriteringer jeg ser på som viktigere og mer "riktige" for meg enn andre.
Jeg kan med en gang si at jeg har et eklektisk grunnsyn, dette er fordi disse momentene jeg har hengt meg opp i, er fra forskjellige grunnsyn. Jeg har nedenfor skrevet litt om de forskjellige grunnsynene vi har gått gjennom.

Psykoanalysens teori ble grunnlagt av Sigmund Freud. Den tar utgangspunkt i at vi alle går rundt med underbevisste tanker, følelser og ønsker, og at dette utgjør vår atferd uten at vi selv er klar over det. I drømmer kan gjerne noe av det ubevisste komme til syne, og det var også derfor drømmetydning var så viktig for Freud. Fordi mennesket har disse indre konfliktene, må det stadig kjempe med samfunnet. Det er tre forskjellige "deler" i personligheten. Det er id, som er drifter i kroppen, foreksempel det at du kunne tenke deg å gjøre en eller flere ting på din egen måte, men så strider dette imot samvittigheten, og det som er rett og galt. Det kan da defineres som super-ego. Mens da til slutt er ego delvis bevisst og megler mellom id og superego, altså slik du "egentlig" vil at det skal være og det som står på samvittigheten din.

Behaviorisme er en psykologisk retning som ble utviklet i USA i første halvdel av 1900-tallet.
Slik som jeg har forstått det er dette en retning som går på det å lære gjennom en betinging, slik som vi snakket om i en av pedagogikk timene. Vi snakket om en hund som ble servert mat, og når maten kom så begynte hunden og sygle. Når maten da ble satt frem flere ganger ble det også ringt med en bjelle. Da skjønte hunden at nå var det mat, fordi bjellen ringte. Dermed ble det en slags kobling mellom ringing av bjelle å det å få mat. Derfor kunne en også kun ringe med bjellen uten å sette frem mat, og alikevell begynte hunden og sygle. Man kan si at hunden da var blitt betinget. Dette var det Pavlov som drev med. Her kan man observere hva som påvirker individet, og hva slags adferd som følger av denne påvirkningen. Det blir først en stimuli, (det er påvirkningen), så er det individet som reagerer på sin måte og sender ut sin respons. Dette kalles den behavoristiske påvirkningsmodellen.
I følge behaviorismen er mennesket født til å kunne lære hva som helst og mennesket fungerer som en maskin. "Straff" og "belønning" er også to viktige begreper.

Humanetisk psykologi blir kalt den "tredje kraft" i psykologien. Mennesket er godt, fritt og står i sentrum. Det er en trang til vekst og selvrealisering. Maslow har laget en behovshieraki-pyramide som illustrerer dette godt. I bunn ligger de nødvendige behovene for å kunne overleve, og etter hvert strekker man seg mot nye behov slik at når man har nådd toppen er alt så og si bare vellstand. (Dette er hvis alle behovene er dekket oppover.) Grunnsynet fokuserer også mye på nåtiden, "her og nå", og ikke det som har skjedd i fortiden, (slik som psykoanalysen). Det er også mer fokusert på fremtidig handling.

Økologisk eller systemperspektiv er den fjerde retningen som inngår i det pedagogiske grunnsynet. Dette er en retning mellom psykologi og sosiologi. Det vil si at den skiller mellom et aktivt individ og et aktivt miljø, og alt henger sammen. Den mennesklige oppførselen blir forklart gjennom at individene er samspillet i et nettverk. Menneskesynet er nøytralt og pedagogikken blir innrettet mot dialog og tilpassning. Og det å ha et godt samarbeid er viktig. (Bronfenbrenner sin økologiske modell).

Håper mine oppfatninger og notater fra timene er korekte, her er det jaggu meg mye og holde styr på. I og med at dette er såpass nytt for meg, håper jeg dere sier i fra hvis dere oppdager eventuelle misforståelser :) På forhånd takk.

Kommunikasjon Uke 37

Når vi nå skulle skrive om et valgt tema fra denne uken som har gått, var det første som falt meg inn,kommunikasjon.

Det å ha evnen til å kommunisere er en viktig egenskap i alle sammenhenger. Dette gjelder i sosiale sammenkomster, på butikken, på skolen, på jobben, hjemme sammen med familien, osv. Både offentlig og privat. Det gjelder så og si over alt, hvor det befinner seg mer enn et menneske.

Er man flink til å kommunisere kommer man langt, og spesielt som lærer. I skolen må man samarbeide med elever, kolleger og foreldre. Godt samarbeid er nøkkelen til god kommunikasjon. Det er samsvaret mellom det som sagt og det som blir oppfattet som er viktig. Partene må kunne forstå hverandre.

Kommunikasjon kan være både utfordrende og vanskelig. Hvordan få sagt det du mener på en god måte? Hvordan finne de rette ordene? Det beste er å være så tydelig som en bare kan, og gjerne etterpå høre med den andre parten hva den mener om det, og ikke minst om den har forstått hva du mente med det du sa. Det kan fort skje misforståelser, og grunnen til det er at folk er så forskjellige. Folk har sine egne meninger og oppfatter ting forskjellig. Derfor er det viktig å gjøre seg forstått, og ikke minst å prøve å forstå selv hva den andre part vil formidle videre til deg. Dermed finner man forhåpentligvis frem til løsninger som passer for begge parter.

Hvordan ting blir formidlet på, har også mye å si. Med dette mener jeg utrykk og kroppsspråk. Tydelighet er en blanding av alle de ulike uttryk og signaler som kroppen sender ut når man kommuniserer. Det er forskjell på verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Med verbal menes det som blir sagt, altså ord og lyder. (dette utgjør 30 % av kommunikasjonsprosessen)Mens ikke-verbal vil si hvordan man bruker kroppspråket,(dette utgjør 70 % av kommunikasjonsprosessen) Ansiktsutrykk,stemmebruk og holdninger er viktig, det er ufattelig mange måter å utrykke seg på uten å i det hele tatt å si et ord.

Det å kunne lytte er også en god egenskap. Hvis man klarer å se og bekrefte den andre part med en åpen og interessert holding, er det bra. Dette gir et godt grunnlag for andre part til å også lytte til det du selv har å si.

Hvorfor vil jeg bli lærer?

Det er vanskelig å svare konkret på hvorfor jeg har lyst å bli lærer. Det kan kanskje være vanskelig å svare i det hele tatt. Men det har aldri vært noen tvil om at jeg har lyst å jobbe med mennesker, og spesielt barn. Jeg liker å hjelpe, og utfordringer synes jeg er kjempe spennende. Det er også motiverende å se utvikling og fremgang. Jeg har hatt mange forskjellige yrker i tankene. Men læreryrket er det jeg alltid har falt tilbake på. Nå gleder jeg meg virkelig til å se om dette er noe som passer for meg.


Man hører stadig i mediene og ellers i samfunnet om lærerenes fortvilelse og store psykiske press i hverdagen. Det er klart man har oppturer og nedturer gjennom arbeidslivet, men dette gjelder i alle yrker. Jeg tror alt dette oppstyret skyldes fordi læreryrket står så sentralt i samfunnet, alle har en fing med i spillet, og alle har noe de skulle ha sagt. I læreryrket skal man ikke bare forholde seg til sine elever, men også det å ha en god dialog med foreldre er minst like viktig. Dette kan nok være krevende til tider, men jeg tror det vil veie opp med den spennende og varierende hverdagen.

Man må være en god rollemodell for sine elever, og en lærers holdninger og engasjement er veldig viktig for elevenes væremåte. Læreren skal medvirke til at elevene tilegner seg nødvendige kunnskaper og utvikler gode holdninger. Ellers er det å være inkluderende, rettferdig og tålmodig viktige egenskaper.

Jeg kan reflektere til en av pedagogikktimene hvor vi snakket om at det å være en god lærer er en kunst. Man har mange baller i luften, og man skal hele tiden ha kontroll og orden. Planlegging er også viktig.
Samtidig skal man ha evne til å se hver elev for seg, og gi best mulig tilretteleggelse for hver enkelt elev. Alle er forskjellige, med tanke på alt i fra bakgrunn og forskjellige sjebner til personlighet og behov for oppmerksomhet. Det gjelder å finne en rettferdig og stabil oppfølging til hver enkelt elev.

Nå gleder jeg meg til å komme ut i praksis for å få en smakebit av mitt fremtidige yrke.