Først la vi inn dataprogrammet på datamaskinene våre, deretter fikk vi utforske programmet litt på egenhånd. Programmet innholdt diverse instruksjonsvideoer som viste de mest grunnleggende utførelsene og ellers greie framgangsmåter, i alt fra å koble selve roboten til datamaskinen, til hvordan man legger inn de forskjellige utførelsene. Lars Bakka (rektor) viste og forklarte underveis.
Etter hvert beveget vi oss ut til selve utstyret og begynte så smått å konstruere selve roboten. Bare det å se hvilke lego-deler som fantes, og kunne få orientere seg litt rundt dette tok tid. I et fellesareal på skolen er det rigget til to store lego-bord, så dette ble vår base for de kommende dagene.
I og med at vi var mindre kjent med hva som var gunstig i forhold til de oppgavene roboten skulle utføre, hadde vi to ivrige og erfarne elever med oss som gav oss gode tips og råd. Jeg ble helt imponert over elevenes kunnskaper, og de viste fort hvilket engasjement de hadde for First lego league.
Meningen var at vi skulle disponere flere roboter under prosjektet og at vi skulle være to personer per robot. Men det viste seg at vi bare hadde to roboter, og dermed måtte vi dele oss i to, noe som resulterte i to store grupper. Jeg var på gruppe sammen med; Kjersti, Vegard, Ole Johannes og Lasse. I utgangspunktet hadde vi en ferdig robot, men vi valgte å ta utfordringen med å bygge den om. Alle muligheter var åpne, og det var bare å sette i gang.
Mandag 12.01 begynte vi dagen med å sette oss mer inn i de forskjellige oppdragene vi skulle utføre, og reglene som gjaldt. Det var mye å sette seg inn i. Selve konkurransen gikk ut på at lag konkurrerte om å utføre forskjellige oppgaver på et oppgavebord, i løpet av to og et halvt minutt. De forskjellige oppgavene gav forskjellige poengsummer, etter hvor vanskelig oppdraget var. Oppgavene kunne være oppdrag som å åpne en port, hente en gjenstand fra ett sted og legge den på et annet, og så videre, fascinerende! Ellers ble det tutling med roboten og programmeringen denne dagen.
Tirsdag 13.01 Denne dagen var mye lik dagen i går. Vi var på praksis skolen og bygget på roboten, prøvde ut forskjellige ting. Det ble mye prøving og feiling. Det var mange gode ideer, men vi skulle absolutt hatt flere roboter å bryne oss på. Men samarbeidet fungerte etter forholdene sort sett godt. Av og til følte jeg at jeg måtte stå i ”kø” for å få prøve. Dette resulterte i mye ”dødtid”. Litt utpå dagen ble jeg mer kjent med selve programmeringen, (både ved å få prøve selv, og ved å se på) Vi fikk programmert noen av oppdragene. Kjekt de gangene når ideene fungerte og vi fikk det til, en god følelse. To ord som klart var viktige og stod i fokus her var: SAMARBEID OG TOLMODIGHET!
Vi måtte ha to dyktige dommere til å dømme i konkurransen, den utfordringen tok Siri og Kjersti.
Onsdag 14.01 Dette var dagen før den store dagen. I dag var det mye finjusteringer på programmeringen og prøving/gjennomgåelse. Jeg merket konkurranseinstinktet steg mer og mer. Det var mye snakking over bordene hvilke oppdrag som var i boks på de forskjellige lagene. Vi utførte de forskjellige oppdragene, og talte etter hvert opp hvor mange poeng vi kom til å få.
Torsdag 15.01 Da vi kom hadde vi litt tid på oss til de siste justeringene. Konkurransen skulle avholdes i aulaen 11.30. Bordene måtte bæres ned, vi rigget til, fikk opp storskjerm med kamera, og nervøsiteten var til å ta og føle på. Dette var spennende. Vi hadde gode tilskuere som var minst like spente. Tre runder stod for tur à 2 min og 30 sekunder, og poengene ble talt etter hvert. Vårt lag holdt ledelsen fra første stund, og VI VANT!! :)
Fredag 16.01 og Mandag 19.01 På den ene siden var det deilig å være ferdig med den første delen av prosjektet, for å så kunne angripe de neste utfordringene. På den annen side var det trist at konkurransen var over, og det vi hadde jobbet for i flere dager nå skulle ”legges til side”. Men vi måtte sette i gang med fagteksten og planlegging av praksis-dagen. Hele fredagen og mandagen gikk med til dette.
Tirsdag 20.01 ble jeg dessverre syk. Det hele resulterte med kraftig halsbetennelse og antibiotika. Utrolig dårlig tidspunkt å bli syk på, men når passer det vel å bli syk? Jeg prøvde å jobbe videre med fagteksten og begynne å forberede meg til fremføringen på onsdagen, men jeg var ganske dårlig og måtte nok bare innse at å holde sengen var den beste løsningen akkurat da.
Torsdag 22.01 var den andre store dagen, med framvisning for klassen. Men også her måtte nok jeg bare innse at dette fikk jeg ikke være med på. Kjedelig, for jeg hadde gledet meg til å vise de andre hva vi hadde drevet på med, og ikke minst til å se hva de andre hadde lært og skulle vise oss.
Praksisdagen Torsdag 29.01
Vi delte oss i mindre grupper da vi skulle planlegge og utføre praksisdagen. Organiseringen av denne dagen var at 5,6, og 7 ende klasse ble delt inn i grupper på ca 11 elever. Det var seks slike grupper, og vi skulle ha tre økter hvor vi da hadde ca 22 elever i hver økt (altså to grupper). Anders hadde en 30 minutters feles introduksjon i aulaen på begynnelsen av dagen. Så ble elevene fordelt ut på Husbygging, Lego leauge og tårnbygging. Jeg, Siri, Marie og Astrid skulle være på basen hvor elevene skulle få utfordringen ved at de skulle få konstruere sine egne hus ved hjelp av legoklosser. Vi hadde visse kriterier om hvor stort huset skulle være, minnet dem på bruk av dører, vinduer og lignende. Ellers skulle de få ta seg ut, sammen i grupper på 3-4 stykker. Som motivasjon valgte vi å legge inn en liten nominering på slutten, hvor elevene selv skulle stemme frem det ”beste, mest kreative huset”. Vi tenkte at dette ville føre til at de ble mer engasjerte til å få til et bra samarbeid og et bra resultat.
Vi var ellers spente på hvordan dette ville gå, ville de ble leie etter hvert? Hvordan ville det bli for dem å samarbeide om å bygge et lego-hus 3-4 stykker sammen? Dette gikk bedre enn forventet, elevene kom raskt i gang. De var inkluderende og jobbet aktivt jevnt over. Det ble mange flotte kreative hus, og det virket som elevene koste seg. For de som eventuelt ble fort ferdige hadde vi laget et oppgave-ark med noen matematiskrelaterte oppgaver. Tiden gikk nok bare med til bygging, så oppgave-arkene ble stort sett liggende. Faglig fokus kan man si ble Kunst og Handverk (design), mattematikk og konstruksjon. Ellers ble kreativiteten satt i gang, hvordan så elevene for seg husene de skulle lage? Noen hadde flere etasjer, vinduer og dører, badebasseng, hager, garasjer, og lignende.
Refleksjon
Alt i alt synes jeg dette har vært et inspirerende prosjekt. Noe som for meg har vært helt ukjent har jeg nå fått ett forhold til. Innsikt i denne type teknologi og hvordan det fungerer er ting jeg tideligere har vært lite kjent med.
De ukene vi hadde praksis i høst, gikk jeg forbi disse lego-leauge bordene mange ganger for dagen, både når de stod tomme og når det var mye elevaktivitet rundt dem. Jeg visste at det var et ”lego-opplegg” som elevene drev på med, at dette innholdt programmering og lignende, men hadde ingen innsikt i det hele tatt. Når jeg nå går forbi kan jeg sette meg mer inn i elevenes aktiviteter rundt dette, og jeg har peling på det. Jeg tror det er viktig både for oss selv og elevene at vi som voksne har et forhold til det. Selvfølgelig gjennomførte vi ikke den omfattende teoridelen, men vi vet vertfall hva det går ut på og hva eleven egentlig driver på med.
Faglig synes jeg at dette er et bra tiltak for elevene i skolen, I den praktiske delen av first leg league er stort sett de fleste fagene ”involvert”. For eksempel bruker eleven sine matematiske, kunstneriske ferdigheter når de designer, konstruerer og programmerer robotene, samtidig som de bruker de sine matematiske tenkemåter når de står over utfordringene som skal løses. Man kan på mange måter si at det å jobbe med FLL krever logiske ferdigheter. Ellers er det som jeg tideligere har nevnt viktig med samarbeid, dette at elevene lærer seg å jobbe i team, lytte og stole på hverandre, prøve å feile. Dette er erfaringer elevene tar med seg videre i livet, og det er verdifulle erfaringer. Dette er noe vi nå har fått prøvd oss på selv nå, da lærer vi også se hvordan elevene jobber.
2 kommentarer:
Fint at du beskriver hva konkurransen FLL går ut på. Det gir en grei oversikt.
Vi legger oss flate i forhold til utstyr. Dere løste dette på en fin måte. Vi takker for det. Du skriver at det ble mye "døtid." Hva kunne dere ha gjort annerledes i planleggingsfasen for å endre dette?
Fint at du beskriver erfaringene med å delta i selve konkurransen. Hva slags refleksjoner gjør du deg ut fra disse erfaringene?
Sykdom kan vi ikke gjøre noe med. Det er bra at du har gode kollega som kan steppe inn. Slik er det i virkeligheten og.
Du skriver: "Vi hadde visse kriterier om hvor stort huset skulle være, minnet dem på bruk av dører, vinduer og lignende" Hvorfor hadde dere disse kriteriene? Kan du utdype hvilke mål dere hadde for denne aktiviteten?
Du skriver videre: "Faglig fokus kan man si ble Kunst og Handverk (design), mattematikk og konstruksjon." Hva slags faglig fokus hadde dere i disse temaene?
Fint at du tar med refleksjoner omkring det å bruke tid på FLL i grunnskolen. Du skriver: "Jeg tror det er viktig både for oss selv og elevene at vi som voksne har et forhold til det. Selvfølgelig gjennomførte vi ikke den omfattende teoridelen, men vi vet vertfall hva det går ut på og hva eleven egentlig driver på med." Kan du utdype hvorfor du mener det er viktig og hvilken rolle kan du som lærer ha her?
Flott at du løfter fram refleksjoner omkring hva FLL kan tilføre grunnskolen. Du skriver: "Man kan på mange måter si at det å jobbe med FLL krever logiske ferdigheter" Det er jeg enig med deg i. Det som også er viktig erfaring er å få trening i arbeidsformen som er karakteristisk for naturvitenskapen. Prøving, feiling, foreslå hypoteser, prøve de ut og evetuelt forkaste, eller forbedre de.
Vi kunne gjerne ha satt opp en bedre plan. En plan som beskrev bedre hva den enkelte skulle gjøre. Men jeg føler at dette var et prosjekt som gikk seg til etter hvert, vi visste lite på forhånd. Dette gjorde også at det kanskje var litt vanskelig å planlegge. Men når ”døtiden” inntraff, prøvde vi jo på best mulig måte å løse det, og finne ut hva de som ikke hadde noe å gjøre kunne ta tak i. Utfordringen at vi bare hadde en robot skyldes mye av dette tror jeg. Hvis jeg kan bruke utrykket ” Jo flere koker, jo mer søl”, så sier jeg det:) Vi burde absolutt hatt flere roboter, men tross dette, løste vi det bra!
I selve konkurransen skulle vi vise hva vi hadde drevet med, og det ble mer eller mindre som et produkt/fremvisning. Vi hadde strevd mye med å få det til og hadde et vist "eierforhold" til roboten. Det at vi vant gjorde jo at vi ”fikk” igjen for alt arbeidet på en måte, det var en god bonus for oss som gruppe. Jeg håper også at vi som gruppe ble fremvist som et godt team, for det var vi=)
Vi hadde disse kriteriene for at elevene skulle få noen rammer å forholde seg til, og jeg tror dette også resulterte i at det ble mer realistiske hus. Målet var å få elevene til å konstruere og designe sine egne hus.
Med tanke på kunst og handverk tenkte vi på det med bruk av design og valg av hvordan huset skulle se ut. Men den matematiske delen var jo mest vektlagt på oppgavene elevene skulle gjøre i etterkant (noe som nesten ingen av dem fikk begynt på, fordi de brukte all tiden til å bygge huset) Jeg ser nå i etterkant at det faglige fokuset er noe vagt…
Jeg synes det er viktig at vi som lærere har et forhold til slike ting som FFL, nettopp fordi man viser sin interesse for det som er viktig for barna. Man som lærer engasjerer seg og bruker tid på å sette seg inn i det elevene ser på som ”sitt” eller deres egne prosjekt. For å sette det helt på spissen (hvis jeg hadde vært ansatt på denne skolen) ville jeg heller hatt kunnskaper om FFL, enn og hatt så lite kunnskaper som jeg hadde når vi var der i praksis i høst, da hadde jeg jo ingen innsikt i det hele tatt. Da kunne man hjulpet og støttet elevene på en helt annen måte. Dette gjenspeiler seg igjennom barnas øyne, og de føler at de blir sett og at læreren både vet og ser hva de holder på med. Jeg tror at nettopp dette er viktig for barn, fordi jeg mener dette igjen kan være en trygghetsfølelse.
Legg inn en kommentar