(Tatt fra Amanda Magasin, Vår 2009)
Hvordan påvirker klær, mote, massemediene barn og unge? Jeg har valgt å skrive litt om hvordan klær og trender påvirker sosialiseringen blant dagens unge.
Sosialiseringsagentene er i høy grad de barn og unge møter gjennom massemedier og deretter det som utvikles dem i mellom. Jeg mener dette henger nøye sammen med en kombinasjon av faktorer som venner/ venninner, andre jevnaldrede, ”gjengen”, kjendiser, modeller, idoler, reklame, mote, TV, internett, film, andre massemedier. Dette kan man også kalle uformell sosialisering. De unge stoler på hverandre, de vet de er "like" sine venner, de vet de har noenlunde den samme stilen og kler seg deretter. Sammen stiller de seg i en enorm konkurranse om hvem som er "best".
I våre dager spres moter og trender først og fremst gjennom massemediene. Moten påvirker ikke bare voksne folk, men vel så mye dagens barn og ungdom. Barn blir lett påvirket av miljøet og det som foregår rundt dem.
Jeg har selv sett små jenter helt nede i 2-3 års alderen som går kledd på samme måte som jeg selv kunne kledd meg. Jeg var også i familieselskap for noen uker siden, hvor far i slutten av 30 årene og sønn på 16 måneder gikk identisk likt kledd! Levisbukser og mellomblå gant-gensere. Hvor er barneklærna? Hvor er genseren med en søt bamse på? Vi blir alle utsatt for massiv påvirkning. Men hva skjer med barna oppe i alt dette? Klesforretningene selger oss de stilene som massemediebildene viser oss, på akkurat samme måte til voksne folk, barn og babyer. Man kan si at barn blir tidelig omgjort til små voksne nettopp gjennom hvordan de går kledd. Leker er også med å påvirke dette. Hva med små ”lekemobiltelefoner”, lepestift som viskelær, tv/data spill og lignende.
Jeg vet også at så sent som i 1950-60-årene begynte produksjon av klær beregnet for ungdom. Da hadde kanskje de ”hippeste” en jakke eller kul jeans som gjorde at det var mer en nok til å være ”inn.” Jevnt over vil jeg kunne si at dagens unge er utstyrt med ”overflod” når det gjelder kler. Det holder kanskje ikke bare med en vinterjakke, mange har opp mot flere. Hjemme har jeg søsken som er tidelig i tenårene. Alt handler om å ha kul klesstil og det er enorm bevissthet rundt dette å ha de rette klærne og merkene.
Min lillebror kom nettopp hjem med en skolekatalog hvor alle elevene var avbildet sammen med klassene. Jeg ble helt sjokkert når jeg så ”kleskoden”. Bort i mot en 85% av alle elevene var dresset opp med merkeklær av siste mote. Det gjelder om å tilpasse seg skolekamerater og de andre på skolen. Selv opplevde jeg å gå på denne ungdomskolen som var størst i landet når jeg gikk der. Klespresset var stort, men nå vil jeg tørre å påstå at det har ”gått over stokk og stein”.
Jeg tenker på foreldrene, hvordan har de råd til å kjøpe gensere som ligger på rundt en tusenlapp til sine barn? Dette kan umulig være ”pice of cake” for de fleste…og det som skremmer meg enda mer er at disse elevene dette gjelder blir bare yngre og yngre. Sosialiseringen hjemme får da materielle og økonomiske forutsetninger, med dårlig råd skaper jo dette igjen utfordringer hos foreldrene. Jeg tror også jo tideligere barna begynner, jo mer forlanger de også videre. Dette kan være med på å utvikle et negativt resultat som at barna får alt det de vil ha, de kan rett og slett bli bortskjemte og tror at slik skal det være. De kan bli selvopptatte, og det strebes etter å bli godt likt og akseptert gjennom det de er utstyrt med, de tilegner seg på en måte status gjennom dette. Dette kan igjen føre til at unge har mindre respekt for voksne, fordi de er vandt til å få det som de vil uten å måtte yte noe for det. Dette er noe av det Rasmussen snakker om under sine seks tendenser ved barnets barndom, det såkalte begrepet avtradisjonalisering.
Det første jeg tenkte på når vi snakket om narsissistisk ungdom i en av pedagogikktimene, er bilder på facebook i alle forskjellige perspektiver og fasonger. ”Perfekte klær” av helt siste mote, mange unge tar bilder av seg selv, legger ut på facebook og andre lignende internettsider. Det siste nye er jo å lage egne blogger, hvor en viser frem seg selv i nyinnkjøpte klær, sko og andre diverse ting. Det er jo klart at dette er påvirket av kjendisene i massemediene som er avbildet med den siste moten. Bare man har de rette klærne og er utstyrt med det siste nye av det teknologiske er man på en måte mest mulig lik den man ser opp til i f.eks kjendisverdenen. (se sitat i begynnelsen av innlegget) Det er klart det i dagens samfunn er en helt annen måte å få utrykket dette på. Det er ikke rart fire av ti 14- 15 åringer synes de selv er overvektige når de ser i magasiner og tv på kjendiser som er syltynne og ofte er bildene redigert til det ”positive”. Virkeligheten pakkes inn i et fint innpakningspapir, det kun er papiret vi normale mennesker får se, ikke selve innholdet. Dette er et resultat av reklamens sosialiseringsbudskap. Det er synd, og unge burde tydeligvis bli minnet på dette i større grad enn de blir. I en av pedagogikktimene fikk vi se en demonstrasjon av hvordan bilder blir manipulert før de fremstilles i mediene, dette burde en hver elev få se, slik at de kan stille seg mer kritiske, og at de forstår at virkeligheten er annerledes. Mange av idealpersonene er ikke ”ekte”.
Hvordan fungerer dette i skolen og som sosialiseringsarena? Det er på skolen elevene oppholder seg sammen med venner i mange timer om dagen, og det er klart det å ha stilige, og moteriktige klær spiller en viktig rolle. Dette tror jeg vil variere om det er by-skoler eller litt mindre skoler på mindre plasser.
Det er her jeg spør meg selv om det er noe jeg som lærer kan gjøre for å få dette til å avta. Men jeg finner ikke noe svar. Det eneste jeg sitter igjen med er at den norske grunnskolen kan ta i bruk skoleuniformer for å minke klespresset når barna er på skolen sammen.
Jeg ser jeg noen plasser i dette innlegget har satt ting veldig på spissen, jeg vil ikke dra dagens unge under samme kam, men stort sett tror jeg det er slik det fungerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar