Litt om vurdering i skolen...

Til alle tider har lærerne vurdert og gitt tilbakemeldinger til sine elever. Sist uke hadde vi besøk på høyskolen av to pedagoger som snakket om vurdering. Jeg har tatt utgangspunkt i noe av det de snakket om, nemlig de spennende begrepene; Feed up, Feed back,Feed forward og "Two Stars and a Wish".

Som lærer er man en signifikant annen for sine elever(forhåpentligvis). Det vil i denne sammenhengen si at elevene gjennom lærerens vurdering og reaksjoner observerer seg selv. Man kan si at man har en evne til å tenke oss inn i den andres sted, og se oss selv fra den andres synsvinkel. Det er altså dette som danner basis for elevenes ”objektive” selvoppfatting. Dette igjen kalles speilingsteori. Når vi da som lærere skal vurdere våre elever, er det viktig at det blir gjort på en konstruktiv og god måte. Det er viktig å informere eleven om framgangsmåte, måloppnålese og kunne veilede, motivere og utvikle eleven videre.

Hva menes egentlig med Feed up, Feed back og Feed forward når vi snakker om tilbakemelding og vudering av elever i skolen?

Feed up er en såkalt oppmelding. Hva er målet for arbeidet eleven skal gjøre? Hva vil eleven oppnå? Hvordan vil vi at arbeidet skal være, hva skal elevene lære?

Feed Back er tilbakemelding på arbeidet som er gjort. Hvordan er arbeidet i forhold til målet som er satt på forhånd?

Feed forward er da en forovermelding som hjelper til å forklare hva som kan gjøres enda bedre til neste gang. Hvordan skal det arbeides for å nå målet?

Når dette skal gjøres er det viktig å kjenne sine elever. Hvordan skal man klare dette uten og ”skuffe” elevene? Hvor skal den eventuelle kritikken komme inn i bildet? Man må også passe på at vurderingen ikke blir for lang og upersonlig. Den kan også gjerne mistolkes av noen. Jeg leste om et tilfelle i Imsen hvor en lærer hadde kritisert noen feil i en hjemmeoppgave til en skolejente. Det hele endte med at jenta satt og gråt sine modige tårer. Dette fordi jenta så på oppgaven som noe av seg selv, og mottok derfor kritikken personlig. Dette er nok en blanding av at eleven så på læreren som en signifikant annen og hadde selveierskap til arbeidet. Læreren tok ikke i betraktning at arbeidet var en del av eleven. Læreren og eleven hadde forksjellig oppfatning av det som ble gjort. Kanskje læreren kunne gått frem på en annen måte når tilbakemeldingen skulle gis? Ikke vet jeg, det er vanskelig å si. Men det finnes en vurderingsmåte jeg synes er en bra vurderingsmåte;

”Two stars and a wish” er et begrep som går ut på at når man skal vurdere et elevarbeid, kan bruke to stjerner og et ønske. Det vil si at man peker på to bra ting med arbeidet, og kommer deretter med ønske om noe som kan gjøres bedre eller annerledes til neste gang. Dette synes jeg er et bra utgangspunkt. Her får eleven tilbakemelding på noe som er gjort bra, altså en mestrings-følelse som igjen fører til motivasjon og trygghet. Deretter får eleven greie på noe som ikke er fullt så bra, som må jobbes mer med til neste gang. Synes det er en bra ordning at vi driver med dette selv nå når vi skal kommentere våre blogger oss i mellom. Jeg trenger vertfall å øve meg…