Indre og ytre motivasjon

Man kan si at motivasjon er "det som setter handlinger i gang". Den drivkraften som gjør at vi føler at vi må gjøre noe, har lyst til å gjøre noe, eller vil oppnå noe spesielt kan kalles motivasjon. Menneskene er i utgangspunktet frie til selv å bestemme hva de vil gjøre. Vi er aktive og kan påvirke våre omgivelser til det ytterste.

Ytre motivasjon blir styrt av faktorer utenfor individet, og dette har ikke noen direkte sammenheng med handlingen i seg selv å gjøre. En elev kan få beskjed om at den skal få gå 10 minutter før timen er slutt, hvis den gjør oppgavene den har fått utlevert effektivt og kjapt. Eller bare i det hele tatt gjør det. Men har da eleven lært det den skulle? Har den virkelig satt seg inn i oppgavene og konsentrert seg? Eller er det eneste som har stått i hode på den de 10 minuttene som den slipper unna med hvis oppgavene blir gjort, bare man har skrevet noe på oppgave 1,2, 3 osv.

Ved indre motivasjon derimot, trengs ikke disse ”lokkemidlene”, for da synes elevene det er interessant og kjekt, de er villige til å lære, og oppsøker for å få lære mer.

Hvis en lærer gir anmerkninger for uønsket atferd, eller roser en elev for vel utført arbeid, er dette gode eksempler på behavioristiske motivasjonsprinsipper. Altså kan man si at det er straff og belønning som får elevene til å handle. Erfaringene og opplevelsene med belønningen får elevene til å gjøre handlingen flere ganger slik at de så kan motta belønningen igjen. Belønningen trenger ikke alltid vær fysisk. Som for eksempel bruk av klistermerker som viser at eleven har gjort noe bra. Det kan vekke motivasjonen til å få flere klistermerker.

Min mening er at en absolutt bør ty til indre motivasjon så langt det er mulig, og heller går over til ytre motivasjon om det virkelig trengs. Jeg tror det kan være enklere å nå flere elever med ytre motivasjon enn med indre. Hvordan kunne vekke interesse for noe når eller hvis elevene overhode ikke bryr seg. Her tror jeg det er viktig å få koblet opp kunnskapene om noe elevene kan fra før av. Noe som de kan assosiere stoffet med. Vertfall er det noe jeg merker fungerer på meg selv. Den store kunsten er å bruke ytre motivasjon for å vekke indre motivasjon. En annen viktig faktor er å kjenne sine elever godt for å få best resultat som mulig. Umotiverte elever vil verken trives eller prestere optimalt på skolen. Derfor har skolen et stort ansvar å opprettholde og/eller sette i gang elevenes motivasjon.

Dette kan sammenlignes med å forsøke å tenne et bål. Først må man få fyr. Noen ganger kan det være vanskelig. Den lille flammen fra fyrstikken kan bli blåst ut av vinden, eller det man prøver å tenne på kan være vått osv. Men når man først har fått fyr, vil flammene spre seg og man har ett bål. Når båler brenner på sitt beste er den indre motivasjonen igangsatt.

Det kan være mange faktorer som kan gi ytre motivasjon, som status, det å bli ”godtatt” av sine medelever, miljø, angsten for å mislykkes, penger (at elever får penger av foreldrene hvis de får gode karakterer). Jeg har et personlig eksempel på overføring fra ytre til indre motivasjon:

I fjor tok jeg noen fag som for meg på vidergående hadde vært uaktuelt å bevege meg bort i, fag som jeg så på som tunge og kjedelige; realfag. Mine planer var andre da, og jeg ville inn på et studie som krevde at jeg hadde et høyere snitt . Jeg tok en sjanse og begynte på intensivgymnas. Folk som kjenner meg godt lurte på om det var rablet helt for meg og skjønte ikke hvorfor jeg skulle ta matte, biologi og kjemi. ”Er det noe for deg da, Silje? Du som liker språk så godt” Egentlig skjønte jeg det ikke helt selv heller, men eg ville gi det en sjanse.

Jeg bodde sammen med en som skulle bli lege og en som skulle på jus. De manglet noen 6ere og måtte derfor ta fagene på nytt. Første dagen på skolen fikk jeg vite at nesten 80 % av de som gikk der, var elever som skulle forbedre 5erne sine til 6ere for å komme inn på høyere studier det neste året. At jeg ikke slutten den dagen, det skjønner jeg ikke. Men det stakk noe i meg som sa at hvorfor kan ikke jeg når alle disse kan, det er jo bare til å lese mye, så lærer man jo. Jeg fikk kjapt en sterk holding. Dette kan vi kalle en sosiokulturell motivasjon. Det og ”bli en av gjengen” og få status gjennom gode karakterer. Lysten til å lykkes var også større en angsten for å mislykkes.

I begynnelsen fikk jeg nesten ”kultursjokk” i den kulturen som tilsier at man går på skolen, leser til 8-9 om kvelden, går hjem og spiser, legger seg, og hver ukedag er lik. Dette var noe jeg overhode ikke var vandt til, men etter noen uker var jeg blitt som dem, og karakterene kom deretter. De jeg gikk i klasse sammen med, og ikke for å snakke om dem jeg bodde med, påvirket meg enormt. Altså miljøet.

Det jeg vil frem til er at i begynnelsen brydde jeg meg helt ærlig ikke noe om realfag, og var egentlig ikke særlig motivert, jeg bare begynte for å gjøre ett forsøk til å høyne snittet mitt litt. Altså ytre motivasjon, og belønningen var bedre snitt. Men miljøet gjorde at jeg fikk omstilt meg og fant ut at her er var det press, her måtte man lese hvis man skulle klare seg og prestere godt. Jeg ville også gjøre det bra å få de høyeste karakterene. Dette var nok også litt for å vise de som hadde blitt så overrasket over at jeg skulle begynne der, at jeg kunne takle realfag jeg også.
Etter hvert når jeg leste ble dette faktisk også interessant, og jeg lærte mye. Den ytre motivasjonen snudde seg og ble til indre motivasjon. Jeg fikk det til og skjønte det, jeg ville lære mer. Dette er jo også et resultat i at jeg fikk gode karakterer, hadde karakterene vært dårligere enn det jeg forventet, hadde sikkert motivasjonen heller ikke vært der, verken ytre eller indre..men jeg kom inn i den gode sirkel.

Det vil si, jeg foretok en handling/presentasjon (en prøve for eksempel). Det resulterte i den positive vurdering av både meg selv og andre. (Jeg fikk gode karakterer). Med dette kom min positive følelse ved å mestre og sosial anerkjennelse. Før neste prøve hadde jeg en forventing om positiv mestringsfølelse. På det sosiale forventet jeg igjen anerkjennelse. Slik er den gode sirkelen.

Konstruksjon og Design - First Lego League, 2009

Fredag 09.01 møtte vi på Sagvåg skole 08.30 for å få innføring i Lego Mindstorms. Dette er en robotprogrammering hvor det blir mulig for en bruker å konstruere sin egen robot ved hjelp av forskjellige styringsmonduler og konvensjonelle lego-klosser. Robotene må deretter programmeres via et dataprogram, altså Lego Mindstorms. (hjernekraft.org)

Først la vi inn dataprogrammet på datamaskinene våre, deretter fikk vi utforske programmet litt på egenhånd. Programmet innholdt diverse instruksjonsvideoer som viste de mest grunnleggende utførelsene og ellers greie framgangsmåter, i alt fra å koble selve roboten til datamaskinen, til hvordan man legger inn de forskjellige utførelsene. Lars Bakka (rektor) viste og forklarte underveis.

Etter hvert beveget vi oss ut til selve utstyret og begynte så smått å konstruere selve roboten. Bare det å se hvilke lego-deler som fantes, og kunne få orientere seg litt rundt dette tok tid. I et fellesareal på skolen er det rigget til to store lego-bord, så dette ble vår base for de kommende dagene.

I og med at vi var mindre kjent med hva som var gunstig i forhold til de oppgavene roboten skulle utføre, hadde vi to ivrige og erfarne elever med oss som gav oss gode tips og råd. Jeg ble helt imponert over elevenes kunnskaper, og de viste fort hvilket engasjement de hadde for First lego league.

Meningen var at vi skulle disponere flere roboter under prosjektet og at vi skulle være to personer per robot. Men det viste seg at vi bare hadde to roboter, og dermed måtte vi dele oss i to, noe som resulterte i to store grupper. Jeg var på gruppe sammen med; Kjersti, Vegard, Ole Johannes og Lasse. I utgangspunktet hadde vi en ferdig robot, men vi valgte å ta utfordringen med å bygge den om. Alle muligheter var åpne, og det var bare å sette i gang.

Mandag 12.01 begynte vi dagen med å sette oss mer inn i de forskjellige oppdragene vi skulle utføre, og reglene som gjaldt. Det var mye å sette seg inn i. Selve konkurransen gikk ut på at lag konkurrerte om å utføre forskjellige oppgaver på et oppgavebord, i løpet av to og et halvt minutt. De forskjellige oppgavene gav forskjellige poengsummer, etter hvor vanskelig oppdraget var. Oppgavene kunne være oppdrag som å åpne en port, hente en gjenstand fra ett sted og legge den på et annet, og så videre, fascinerende! Ellers ble det tutling med roboten og programmeringen denne dagen.

Tirsdag 13.01 Denne dagen var mye lik dagen i går. Vi var på praksis skolen og bygget på roboten, prøvde ut forskjellige ting. Det ble mye prøving og feiling. Det var mange gode ideer, men vi skulle absolutt hatt flere roboter å bryne oss på. Men samarbeidet fungerte etter forholdene sort sett godt. Av og til følte jeg at jeg måtte stå i ”kø” for å få prøve. Dette resulterte i mye ”dødtid”. Litt utpå dagen ble jeg mer kjent med selve programmeringen, (både ved å få prøve selv, og ved å se på) Vi fikk programmert noen av oppdragene. Kjekt de gangene når ideene fungerte og vi fikk det til, en god følelse. To ord som klart var viktige og stod i fokus her var: SAMARBEID OG TOLMODIGHET!

Vi måtte ha to dyktige dommere til å dømme i konkurransen, den utfordringen tok Siri og Kjersti.

Onsdag 14.01 Dette var dagen før den store dagen. I dag var det mye finjusteringer på programmeringen og prøving/gjennomgåelse. Jeg merket konkurranseinstinktet steg mer og mer. Det var mye snakking over bordene hvilke oppdrag som var i boks på de forskjellige lagene. Vi utførte de forskjellige oppdragene, og talte etter hvert opp hvor mange poeng vi kom til å få.

Torsdag 15.01 Da vi kom hadde vi litt tid på oss til de siste justeringene. Konkurransen skulle avholdes i aulaen 11.30. Bordene måtte bæres ned, vi rigget til, fikk opp storskjerm med kamera, og nervøsiteten var til å ta og føle på. Dette var spennende. Vi hadde gode tilskuere som var minst like spente. Tre runder stod for tur à 2 min og 30 sekunder, og poengene ble talt etter hvert. Vårt lag holdt ledelsen fra første stund, og VI VANT!! :)

Fredag 16.01 og Mandag 19.01 På den ene siden var det deilig å være ferdig med den første delen av prosjektet, for å så kunne angripe de neste utfordringene. På den annen side var det trist at konkurransen var over, og det vi hadde jobbet for i flere dager nå skulle ”legges til side”. Men vi måtte sette i gang med fagteksten og planlegging av praksis-dagen. Hele fredagen og mandagen gikk med til dette.

Tirsdag 20.01 ble jeg dessverre syk. Det hele resulterte med kraftig halsbetennelse og antibiotika. Utrolig dårlig tidspunkt å bli syk på, men når passer det vel å bli syk? Jeg prøvde å jobbe videre med fagteksten og begynne å forberede meg til fremføringen på onsdagen, men jeg var ganske dårlig og måtte nok bare innse at å holde sengen var den beste løsningen akkurat da.

Torsdag 22.01 var den andre store dagen, med framvisning for klassen. Men også her måtte nok jeg bare innse at dette fikk jeg ikke være med på. Kjedelig, for jeg hadde gledet meg til å vise de andre hva vi hadde drevet på med, og ikke minst til å se hva de andre hadde lært og skulle vise oss.

Praksisdagen Torsdag 29.01
Vi delte oss i mindre grupper da vi skulle planlegge og utføre praksisdagen. Organiseringen av denne dagen var at 5,6, og 7 ende klasse ble delt inn i grupper på ca 11 elever. Det var seks slike grupper, og vi skulle ha tre økter hvor vi da hadde ca 22 elever i hver økt (altså to grupper). Anders hadde en 30 minutters feles introduksjon i aulaen på begynnelsen av dagen. Så ble elevene fordelt ut på Husbygging, Lego leauge og tårnbygging. Jeg, Siri, Marie og Astrid skulle være på basen hvor elevene skulle få utfordringen ved at de skulle få konstruere sine egne hus ved hjelp av legoklosser. Vi hadde visse kriterier om hvor stort huset skulle være, minnet dem på bruk av dører, vinduer og lignende. Ellers skulle de få ta seg ut, sammen i grupper på 3-4 stykker. Som motivasjon valgte vi å legge inn en liten nominering på slutten, hvor elevene selv skulle stemme frem det ”beste, mest kreative huset”. Vi tenkte at dette ville føre til at de ble mer engasjerte til å få til et bra samarbeid og et bra resultat.

Vi var ellers spente på hvordan dette ville gå, ville de ble leie etter hvert? Hvordan ville det bli for dem å samarbeide om å bygge et lego-hus 3-4 stykker sammen? Dette gikk bedre enn forventet, elevene kom raskt i gang. De var inkluderende og jobbet aktivt jevnt over. Det ble mange flotte kreative hus, og det virket som elevene koste seg. For de som eventuelt ble fort ferdige hadde vi laget et oppgave-ark med noen matematiskrelaterte oppgaver. Tiden gikk nok bare med til bygging, så oppgave-arkene ble stort sett liggende. Faglig fokus kan man si ble Kunst og Handverk (design), mattematikk og konstruksjon. Ellers ble kreativiteten satt i gang, hvordan så elevene for seg husene de skulle lage? Noen hadde flere etasjer, vinduer og dører, badebasseng, hager, garasjer, og lignende.

Refleksjon
Alt i alt synes jeg dette har vært et inspirerende prosjekt. Noe som for meg har vært helt ukjent har jeg nå fått ett forhold til. Innsikt i denne type teknologi og hvordan det fungerer er ting jeg tideligere har vært lite kjent med.
De ukene vi hadde praksis i høst, gikk jeg forbi disse lego-leauge bordene mange ganger for dagen, både når de stod tomme og når det var mye elevaktivitet rundt dem. Jeg visste at det var et ”lego-opplegg” som elevene drev på med, at dette innholdt programmering og lignende, men hadde ingen innsikt i det hele tatt. Når jeg nå går forbi kan jeg sette meg mer inn i elevenes aktiviteter rundt dette, og jeg har peling på det. Jeg tror det er viktig både for oss selv og elevene at vi som voksne har et forhold til det. Selvfølgelig gjennomførte vi ikke den omfattende teoridelen, men vi vet vertfall hva det går ut på og hva eleven egentlig driver på med.

Faglig synes jeg at dette er et bra tiltak for elevene i skolen, I den praktiske delen av first leg league er stort sett de fleste fagene ”involvert”. For eksempel bruker eleven sine matematiske, kunstneriske ferdigheter når de designer, konstruerer og programmerer robotene, samtidig som de bruker de sine matematiske tenkemåter når de står over utfordringene som skal løses. Man kan på mange måter si at det å jobbe med FLL krever logiske ferdigheter. Ellers er det som jeg tideligere har nevnt viktig med samarbeid, dette at elevene lærer seg å jobbe i team, lytte og stole på hverandre, prøve å feile. Dette er erfaringer elevene tar med seg videre i livet, og det er verdifulle erfaringer. Dette er noe vi nå har fått prøvd oss på selv nå, da lærer vi også se hvordan elevene jobber.

Blogg om blogging...hva synes jeg?

Nå har vi altså skrevet blogg hver uke i et halvt semester innenfor pedagogikk faget. Vi har hatt undervisning i klassen, og etterpå har hver enkelt student satt seg ned å skrevet sitt egent innlegg om tanker de har om de forskjellige emnene og lignende.

For meg har dette vært lærerikt, og jeg synes absolutt det er en god måte å få oppsummert det man har lært ved å skrive ned tanker og vurderinger med egne ord. Man må være asjur i faget, henge med, og ikke minst ha vært til stede i timene for å få skrevet et godt blogg innlegg. Til tider har dette vært travelt, nesten så travelt at det har blitt ubehagelig og stressende. Jeg føler til tider at faginnholdet ikke har fått synket før man selv skal skrive om det på sin egen blogg. Med andre ord, presentasjonen kommer for tett før man skal skrive sitt egent innlegg. Noen ganger har vi hatt pedagogikk på torsdagen, (og før den nye ordningen om at det skulle være inne til søndagen) måtte jo innlegget bli skrevet dagen etter, altså fredagen. Det å kombinere dette med andre fag og prioriteringer kan noen ganger ha blitt litt vanskelig.

Min konklusjon er at dette er lærerikt og en bra studiemetode, men jeg som student synes vi gjerne burde skrevet blogginnlegg hver 14 ende dag. Da vi det bli et annet forhold til det å skrive blogg, fordi man har bedre tid på seg og føler man får prioritert fagene på lik linje.

Litt om intelligens..

Intelligens er ingen allment akseptert definisjon, hva er det egentlig? Er det noe vi har lært oss eller er det medfødt? Man kan si det er to bolker av intelligens, den generelle faktoren, den må vi ha for å kunne fungere. Den andre er den spesifikke faktoren. Denne er vanskeligere å skille. Dette er andre kunnskaper, de som for eksempel gjelder i skolen.

Alfred Binet er et kjent navn når man snakker om intelligens. Han var nemlig den som startet testing av skoleelever. Grunnen til at han gjorde dette var fordi han ville teste hvem av elevene som eventuelt trengte ekstra oppfølgning. Ved å teste elevene kunne man finne ut hvordan de lå ann faglig, og der etter følge dem opp. Den kunne også brukes omvendt, for å finne ut om elever hadde særlige behov, at de var spesielt modne. Altså at de kunne få begynne på skolen tideligere. Dette ble det slutt på når tilpasset opplæring ble vanlig i norsk skole.

Det som er aktuelt for testingen nå er diagnostiserting, lærevansker og kognitiv utvikling. Det er mange barn i skolen som har problemer. Hvor mye skal man legge vekt på disse testene? Er de korrekte? Jeg vil tro de til en viss grad er bra å utføre slike tester, for å få et overblikk. Men i noen tilfeller kan dette slå feil, man kan bomme. Alle kan litt av alt, men det er ikke sikkert man er heldig i det man utfører testen. Man kan få en feil vurdering, og ikke få vist hva man egentlig kan.

Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om hva jeg egentlig synes om slike tester. På en måte synes jeg det er bra. På den måten kan man hjelpe elever som sliter og trenger ekstra oppfølgning, men så er jeg også skeptisk til hvordan det fungerer. Er "informasjonen" man får rett?

Det er mange bevis på at om man ikke klarer seg så bra faglig på skolen, kan man likevell komme langt! Jeg føler noen tenker veldig firkantet og gjør seg opp en mening om at hvis man er faglig dårlig på skolen er det ingen sjanse i det hele tatt for å kunne få seg en god jobb eller gjøre det bra. Jeg synes det blir feil å tenke slik. Noen mennesker interesserer seg kanskje for noe helt spesielt og brenner for det uten at de kanskje har enromt god allmennkunskap om alt annet i tillegg. Slik er det, folk er forskjellige.

Sosiokulturelle perspektiv

I den sosiokulturelle teorien blir kunnskapen betraktet som sosialt og kulturelt. Læring skjer gjennom samspill mellom mennesker og språk, og kommunikasjon er sentrale elementer i læringsprosessen. Mannen som står bak denne teorien er Vygotskji. Han så på språket som et av de viktigste virkemidlene vi har. Det er jo helt sant, hvordan ellers skulle vi kommunisert. Det hadde vertfall blitt langt mer komplisert.
Det blir sagt at læring er meditert. Det vil si at man gjennom forskjellige redskaper utveksler kunnskapen oss i mellom. Med redskap menes de ressursene, både språklige, intellektuelle og fysiske, som vi har tilgang til, og som vi bruker i hverdagen. De fysiske redskapene kan være datamaskin, kalkulator og lignende. Et begrep som her blir brukt er; Homo Faber, det betyr altså det redskapsbrukende mennesket.

Her en dag spurte jeg søskenbarnet mitt om når han hadde bursdag. Etter en liten samtale spurte jeg, ”ja, men hvor gammel blir du da?”. Uten å si et ord holdt han opp 5 fingre. Altså kan 5 fingre erstattes med tallet og symbolet ”5”. Symbolet er da en hjelper i denne situasjonen. Etter ett par sekunder sa han ordet ”fem”. Dette viser at han som barn bruker dette redskapet for å kunne gjøre seg forstått slik at jeg så at det virkelig var fem år han ble. Han brukte ikke bare språket. Det er veldig vanlig av små barn å bruke slike symboler for å vise hvor gamle de er. De tar først de fysiske redskapene i bruk og utvikler seg videre på grunnlag av dette.

Konstruktivisme - konstruere sin egen kunnskap

Konstruktivisme vil si å konstruere sin egen kunnskap. Kunnskapen kan ikke overføres, derfor må eleven stå i fokus, kunnskapen må bearbeides og prøves ut. Man kan på mange måter si at man konstruerer vår egne lille verden, for man kan egentlig ikke vite hvordan verden er, alle opplever jo ting forskjellig.

Assimilasjon og akkomodasjon er ord som tideligere har vært helt ukjente for meg. Etter siste pedagogikkøkt tror og håper jeg, at jeg fikk en viss forståelse av hva det betyr. Dette er beskrivelse på det som Piaget mente var de to læringsprosessenene. Læringsprosessen dreier seg om å tilpasse skjemaene gjennom to delprosesser. Assimilasjon betyr å tilpasse verden til seg selv, det vil si at man lager seg en forestilling om hvordan noe er, men dette er ikke fullstendige forklaringer, og det er forholdsvis enkelt å lære. Gjennom akkomodasjon tenker man litt lenger, og her tilpasser man seg selv til verden, og dette er virkelig læring. Det kan være at man har laget seg et skjema om hvordan noe er, men etter hvert finner ut at man kanskje har misforstått litt, eller rett og slett tar helt feil. Da må man akkomodere denne nye kunnskapen. Altså man kan over lengre tid ha oppfattet en ting, men så viser det seg at man tar helt feil og må rette opp dette ved å enten lage et nytt skjema eller forandre på det du allerede har. Det som endrer seg når man lærer, er et mentalt skjema, et skjema som utvider seg.

Jeg har ett eksempel fra da jeg var liten. En dag var jeg og mamma ute og handlet. Mamma skulle ta ut penger fra minibanken, og jeg sto rett ved siden av og fulgte godt med. I det pengene kommer ut av bankautomaten, ropte jeg høyt: ” Mamma vant, mamma vant”. I dette tilfellet må jeg ha trodd at dette var en slags spilleautomat, og jeg hadde laget meg et skjema over spilleautomater. Dette med at man trykker på noen knapper, og hvis man vinner, kommer det penger ut. Når mamma deretter forklarte meg hvordan det hele fungerte (spørs om jeg skjønte det helt på det tidspunktet, men jeg har vertfall forstått det på ett eller annet tidspunkt), har jeg måtte forandret på skjemaet mitt over bankautomater. Her måtte jeg gå inn i systemet å forandre på mine kunnskaper, fordi jeg har misforstått når jeg trodde at bankautomaten var spilleautomat.

Ett annet eksempel er fra nå i seinere tid. Jeg skulle laste ned en sang, som jeg skulle bruke i en gymtime i praksis. Vi skulle danse linedans, og jeg mente å assosiere det med en sang de fleste har hørt før, nemlig Captain Jack Joe. Jeg søkte på denne sangen lenge, men jeg fant den ikke om det smalt. Jeg måtte ringe til en venninne å høre…hun kunne fortelle meg at sangen faktisk het Cotton Eye Joe. Da ble jeg ganske overrasket. Mitt skjema hadde i alle år vært forstått med at sangen het Captain Jack joe (for meg høres det ut som de synger refrenget slik). Da måtte jeg forandre mine kunnskaper og vet fra nå av at den sangen heter Cotton Eye Joe :)

Hvordan lære de 14 største landområdene i verden på 10 minutter?

Det er rart hvordan vi ved forskjellige metoder kan huske forskjellige ting. Vi må først ta noe inn, for å så lagre det, for til slutt å kunne gjenhente informasjonen. Hvordan fåregår egentlig dette?

Når jeg satte meg ned for å skrive bloggen denne uken, tenkte jeg først på det vi hadde gjort i pedagogikken samme dag. Steinar ba oss om å lage en strategi for å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge på kun ti minutter. Den første tanken jeg hadde var at jeg aldri kom til å huske de på så kort tid. Men jeg lot meg prøve.

Dette går ut på å forbinde landene med andre ting og bilder, for å så dikte en slags reise man skal reise gjennom. Man har bilder inne i hodet av ting som man forbinder med de forskjellige landene. Nå har jeg ikke notatene foran meg, jeg skal nå teste om jeg faktisk husker dem enda.

Jeg brukte et lite område av skolen som "reiserute".
Først kommer jeg gående fra Rommetveit studenthjem,altså på vei til skolen, helt til jeg får skolen i sikte. Det begynner ikke før jeg er kommet helt frem til den høyre inngangen (den med hvit dør). Der er en liten gjeng blåruss som danser. RUSSLAND. Jeg smiler fint til dem, tenker tilbake på min egen russetid, og blir misunnelig. Deretter går jeg inn den første glassdøren. Der blir jeg møtt av en canadagås som står med "ryggen" til helt klistret opp i ett hjørne. Den er redd. CANADA. Ferden går videre gjennom den andre døren. Det som møter meg der er et rart syn. For her står nemlig Mikke Mus og Minnie å ønsker meg velkommen. De står omtrent i "krysset" der man kan velge å gå mot høyre (inn mot kantinen) eller venstre (inn mot lille auditorium). USA. Minnie er veldig opptatt med å grave et hul. Hun har begynt å grave seg ned til andre siden av jorden. KINA. Mikke Mus står motiverende ved siden av å sier kontinuerlig "BRA, BRA, BARE GRAV VIDERE DU!". BRASIL.
Videre går jeg inn i kantinen. Det første som møter meg der, er et skilt hvor det står "Stekt kenguru" på menyen. AUSTRALIA. Forbausende snur jeg meg mot alle bordene i kantinen, og oppdager at der sitter kun indianere å spiser på stekt kenguru. INDIA. "Arg!!", alle plassene er opptatt. ARGENTINA. Jeg oppdager heldigvis at det er flere ståplasser ved kassen. KASAKSTAN. Når jeg skal betale maten min, får jeg beskjed om at kursen er byttet ut med en ny kurs som heter SU. Det går fint for denne gang, og jeg får betale med norske kroner. SUDAN.
Etter at jeg har spist opp maten min ved kantinen, går jeg på toalettet. Oppe i toalettet er det mye alger. ALGERIE. Jeg springer ut, og holder nesten på å krasje med kongen. KONGO.
Jeg velger å ta en tur på biblioteket, for jeg har hørt at det er kommet mange nye bøker om forskjellige land. NEW ZELAND. Jeg tar med meg en bok om landet MEXICO, setter meg på lesesalen og leser resten av dagen.

Jaggu meg så husket jeg alle forsatt!! Ikke værst. Jeg har hele reiseruten oppe i hodet, akkuratt som en film. Ser for meg hvor jeg går inn inngangen og hva som møter meg på de forskjellige plassene. Dette er en måte å huske ting på, jeg har aldri gjort det før, det skal bli morsomt å se hvor lenge jeg husker det. Gøy å prøve å utføre slike ting i praksis.