Indre og ytre motivasjon

Man kan si at motivasjon er "det som setter handlinger i gang". Den drivkraften som gjør at vi føler at vi må gjøre noe, har lyst til å gjøre noe, eller vil oppnå noe spesielt kan kalles motivasjon. Menneskene er i utgangspunktet frie til selv å bestemme hva de vil gjøre. Vi er aktive og kan påvirke våre omgivelser til det ytterste.

Ytre motivasjon blir styrt av faktorer utenfor individet, og dette har ikke noen direkte sammenheng med handlingen i seg selv å gjøre. En elev kan få beskjed om at den skal få gå 10 minutter før timen er slutt, hvis den gjør oppgavene den har fått utlevert effektivt og kjapt. Eller bare i det hele tatt gjør det. Men har da eleven lært det den skulle? Har den virkelig satt seg inn i oppgavene og konsentrert seg? Eller er det eneste som har stått i hode på den de 10 minuttene som den slipper unna med hvis oppgavene blir gjort, bare man har skrevet noe på oppgave 1,2, 3 osv.

Ved indre motivasjon derimot, trengs ikke disse ”lokkemidlene”, for da synes elevene det er interessant og kjekt, de er villige til å lære, og oppsøker for å få lære mer.

Hvis en lærer gir anmerkninger for uønsket atferd, eller roser en elev for vel utført arbeid, er dette gode eksempler på behavioristiske motivasjonsprinsipper. Altså kan man si at det er straff og belønning som får elevene til å handle. Erfaringene og opplevelsene med belønningen får elevene til å gjøre handlingen flere ganger slik at de så kan motta belønningen igjen. Belønningen trenger ikke alltid vær fysisk. Som for eksempel bruk av klistermerker som viser at eleven har gjort noe bra. Det kan vekke motivasjonen til å få flere klistermerker.

Min mening er at en absolutt bør ty til indre motivasjon så langt det er mulig, og heller går over til ytre motivasjon om det virkelig trengs. Jeg tror det kan være enklere å nå flere elever med ytre motivasjon enn med indre. Hvordan kunne vekke interesse for noe når eller hvis elevene overhode ikke bryr seg. Her tror jeg det er viktig å få koblet opp kunnskapene om noe elevene kan fra før av. Noe som de kan assosiere stoffet med. Vertfall er det noe jeg merker fungerer på meg selv. Den store kunsten er å bruke ytre motivasjon for å vekke indre motivasjon. En annen viktig faktor er å kjenne sine elever godt for å få best resultat som mulig. Umotiverte elever vil verken trives eller prestere optimalt på skolen. Derfor har skolen et stort ansvar å opprettholde og/eller sette i gang elevenes motivasjon.

Dette kan sammenlignes med å forsøke å tenne et bål. Først må man få fyr. Noen ganger kan det være vanskelig. Den lille flammen fra fyrstikken kan bli blåst ut av vinden, eller det man prøver å tenne på kan være vått osv. Men når man først har fått fyr, vil flammene spre seg og man har ett bål. Når båler brenner på sitt beste er den indre motivasjonen igangsatt.

Det kan være mange faktorer som kan gi ytre motivasjon, som status, det å bli ”godtatt” av sine medelever, miljø, angsten for å mislykkes, penger (at elever får penger av foreldrene hvis de får gode karakterer). Jeg har et personlig eksempel på overføring fra ytre til indre motivasjon:

I fjor tok jeg noen fag som for meg på vidergående hadde vært uaktuelt å bevege meg bort i, fag som jeg så på som tunge og kjedelige; realfag. Mine planer var andre da, og jeg ville inn på et studie som krevde at jeg hadde et høyere snitt . Jeg tok en sjanse og begynte på intensivgymnas. Folk som kjenner meg godt lurte på om det var rablet helt for meg og skjønte ikke hvorfor jeg skulle ta matte, biologi og kjemi. ”Er det noe for deg da, Silje? Du som liker språk så godt” Egentlig skjønte jeg det ikke helt selv heller, men eg ville gi det en sjanse.

Jeg bodde sammen med en som skulle bli lege og en som skulle på jus. De manglet noen 6ere og måtte derfor ta fagene på nytt. Første dagen på skolen fikk jeg vite at nesten 80 % av de som gikk der, var elever som skulle forbedre 5erne sine til 6ere for å komme inn på høyere studier det neste året. At jeg ikke slutten den dagen, det skjønner jeg ikke. Men det stakk noe i meg som sa at hvorfor kan ikke jeg når alle disse kan, det er jo bare til å lese mye, så lærer man jo. Jeg fikk kjapt en sterk holding. Dette kan vi kalle en sosiokulturell motivasjon. Det og ”bli en av gjengen” og få status gjennom gode karakterer. Lysten til å lykkes var også større en angsten for å mislykkes.

I begynnelsen fikk jeg nesten ”kultursjokk” i den kulturen som tilsier at man går på skolen, leser til 8-9 om kvelden, går hjem og spiser, legger seg, og hver ukedag er lik. Dette var noe jeg overhode ikke var vandt til, men etter noen uker var jeg blitt som dem, og karakterene kom deretter. De jeg gikk i klasse sammen med, og ikke for å snakke om dem jeg bodde med, påvirket meg enormt. Altså miljøet.

Det jeg vil frem til er at i begynnelsen brydde jeg meg helt ærlig ikke noe om realfag, og var egentlig ikke særlig motivert, jeg bare begynte for å gjøre ett forsøk til å høyne snittet mitt litt. Altså ytre motivasjon, og belønningen var bedre snitt. Men miljøet gjorde at jeg fikk omstilt meg og fant ut at her er var det press, her måtte man lese hvis man skulle klare seg og prestere godt. Jeg ville også gjøre det bra å få de høyeste karakterene. Dette var nok også litt for å vise de som hadde blitt så overrasket over at jeg skulle begynne der, at jeg kunne takle realfag jeg også.
Etter hvert når jeg leste ble dette faktisk også interessant, og jeg lærte mye. Den ytre motivasjonen snudde seg og ble til indre motivasjon. Jeg fikk det til og skjønte det, jeg ville lære mer. Dette er jo også et resultat i at jeg fikk gode karakterer, hadde karakterene vært dårligere enn det jeg forventet, hadde sikkert motivasjonen heller ikke vært der, verken ytre eller indre..men jeg kom inn i den gode sirkel.

Det vil si, jeg foretok en handling/presentasjon (en prøve for eksempel). Det resulterte i den positive vurdering av både meg selv og andre. (Jeg fikk gode karakterer). Med dette kom min positive følelse ved å mestre og sosial anerkjennelse. Før neste prøve hadde jeg en forventing om positiv mestringsfølelse. På det sosiale forventet jeg igjen anerkjennelse. Slik er den gode sirkelen.

Konstruksjon og Design - First Lego League, 2009

Fredag 09.01 møtte vi på Sagvåg skole 08.30 for å få innføring i Lego Mindstorms. Dette er en robotprogrammering hvor det blir mulig for en bruker å konstruere sin egen robot ved hjelp av forskjellige styringsmonduler og konvensjonelle lego-klosser. Robotene må deretter programmeres via et dataprogram, altså Lego Mindstorms. (hjernekraft.org)

Først la vi inn dataprogrammet på datamaskinene våre, deretter fikk vi utforske programmet litt på egenhånd. Programmet innholdt diverse instruksjonsvideoer som viste de mest grunnleggende utførelsene og ellers greie framgangsmåter, i alt fra å koble selve roboten til datamaskinen, til hvordan man legger inn de forskjellige utførelsene. Lars Bakka (rektor) viste og forklarte underveis.

Etter hvert beveget vi oss ut til selve utstyret og begynte så smått å konstruere selve roboten. Bare det å se hvilke lego-deler som fantes, og kunne få orientere seg litt rundt dette tok tid. I et fellesareal på skolen er det rigget til to store lego-bord, så dette ble vår base for de kommende dagene.

I og med at vi var mindre kjent med hva som var gunstig i forhold til de oppgavene roboten skulle utføre, hadde vi to ivrige og erfarne elever med oss som gav oss gode tips og råd. Jeg ble helt imponert over elevenes kunnskaper, og de viste fort hvilket engasjement de hadde for First lego league.

Meningen var at vi skulle disponere flere roboter under prosjektet og at vi skulle være to personer per robot. Men det viste seg at vi bare hadde to roboter, og dermed måtte vi dele oss i to, noe som resulterte i to store grupper. Jeg var på gruppe sammen med; Kjersti, Vegard, Ole Johannes og Lasse. I utgangspunktet hadde vi en ferdig robot, men vi valgte å ta utfordringen med å bygge den om. Alle muligheter var åpne, og det var bare å sette i gang.

Mandag 12.01 begynte vi dagen med å sette oss mer inn i de forskjellige oppdragene vi skulle utføre, og reglene som gjaldt. Det var mye å sette seg inn i. Selve konkurransen gikk ut på at lag konkurrerte om å utføre forskjellige oppgaver på et oppgavebord, i løpet av to og et halvt minutt. De forskjellige oppgavene gav forskjellige poengsummer, etter hvor vanskelig oppdraget var. Oppgavene kunne være oppdrag som å åpne en port, hente en gjenstand fra ett sted og legge den på et annet, og så videre, fascinerende! Ellers ble det tutling med roboten og programmeringen denne dagen.

Tirsdag 13.01 Denne dagen var mye lik dagen i går. Vi var på praksis skolen og bygget på roboten, prøvde ut forskjellige ting. Det ble mye prøving og feiling. Det var mange gode ideer, men vi skulle absolutt hatt flere roboter å bryne oss på. Men samarbeidet fungerte etter forholdene sort sett godt. Av og til følte jeg at jeg måtte stå i ”kø” for å få prøve. Dette resulterte i mye ”dødtid”. Litt utpå dagen ble jeg mer kjent med selve programmeringen, (både ved å få prøve selv, og ved å se på) Vi fikk programmert noen av oppdragene. Kjekt de gangene når ideene fungerte og vi fikk det til, en god følelse. To ord som klart var viktige og stod i fokus her var: SAMARBEID OG TOLMODIGHET!

Vi måtte ha to dyktige dommere til å dømme i konkurransen, den utfordringen tok Siri og Kjersti.

Onsdag 14.01 Dette var dagen før den store dagen. I dag var det mye finjusteringer på programmeringen og prøving/gjennomgåelse. Jeg merket konkurranseinstinktet steg mer og mer. Det var mye snakking over bordene hvilke oppdrag som var i boks på de forskjellige lagene. Vi utførte de forskjellige oppdragene, og talte etter hvert opp hvor mange poeng vi kom til å få.

Torsdag 15.01 Da vi kom hadde vi litt tid på oss til de siste justeringene. Konkurransen skulle avholdes i aulaen 11.30. Bordene måtte bæres ned, vi rigget til, fikk opp storskjerm med kamera, og nervøsiteten var til å ta og føle på. Dette var spennende. Vi hadde gode tilskuere som var minst like spente. Tre runder stod for tur à 2 min og 30 sekunder, og poengene ble talt etter hvert. Vårt lag holdt ledelsen fra første stund, og VI VANT!! :)

Fredag 16.01 og Mandag 19.01 På den ene siden var det deilig å være ferdig med den første delen av prosjektet, for å så kunne angripe de neste utfordringene. På den annen side var det trist at konkurransen var over, og det vi hadde jobbet for i flere dager nå skulle ”legges til side”. Men vi måtte sette i gang med fagteksten og planlegging av praksis-dagen. Hele fredagen og mandagen gikk med til dette.

Tirsdag 20.01 ble jeg dessverre syk. Det hele resulterte med kraftig halsbetennelse og antibiotika. Utrolig dårlig tidspunkt å bli syk på, men når passer det vel å bli syk? Jeg prøvde å jobbe videre med fagteksten og begynne å forberede meg til fremføringen på onsdagen, men jeg var ganske dårlig og måtte nok bare innse at å holde sengen var den beste løsningen akkurat da.

Torsdag 22.01 var den andre store dagen, med framvisning for klassen. Men også her måtte nok jeg bare innse at dette fikk jeg ikke være med på. Kjedelig, for jeg hadde gledet meg til å vise de andre hva vi hadde drevet på med, og ikke minst til å se hva de andre hadde lært og skulle vise oss.

Praksisdagen Torsdag 29.01
Vi delte oss i mindre grupper da vi skulle planlegge og utføre praksisdagen. Organiseringen av denne dagen var at 5,6, og 7 ende klasse ble delt inn i grupper på ca 11 elever. Det var seks slike grupper, og vi skulle ha tre økter hvor vi da hadde ca 22 elever i hver økt (altså to grupper). Anders hadde en 30 minutters feles introduksjon i aulaen på begynnelsen av dagen. Så ble elevene fordelt ut på Husbygging, Lego leauge og tårnbygging. Jeg, Siri, Marie og Astrid skulle være på basen hvor elevene skulle få utfordringen ved at de skulle få konstruere sine egne hus ved hjelp av legoklosser. Vi hadde visse kriterier om hvor stort huset skulle være, minnet dem på bruk av dører, vinduer og lignende. Ellers skulle de få ta seg ut, sammen i grupper på 3-4 stykker. Som motivasjon valgte vi å legge inn en liten nominering på slutten, hvor elevene selv skulle stemme frem det ”beste, mest kreative huset”. Vi tenkte at dette ville føre til at de ble mer engasjerte til å få til et bra samarbeid og et bra resultat.

Vi var ellers spente på hvordan dette ville gå, ville de ble leie etter hvert? Hvordan ville det bli for dem å samarbeide om å bygge et lego-hus 3-4 stykker sammen? Dette gikk bedre enn forventet, elevene kom raskt i gang. De var inkluderende og jobbet aktivt jevnt over. Det ble mange flotte kreative hus, og det virket som elevene koste seg. For de som eventuelt ble fort ferdige hadde vi laget et oppgave-ark med noen matematiskrelaterte oppgaver. Tiden gikk nok bare med til bygging, så oppgave-arkene ble stort sett liggende. Faglig fokus kan man si ble Kunst og Handverk (design), mattematikk og konstruksjon. Ellers ble kreativiteten satt i gang, hvordan så elevene for seg husene de skulle lage? Noen hadde flere etasjer, vinduer og dører, badebasseng, hager, garasjer, og lignende.

Refleksjon
Alt i alt synes jeg dette har vært et inspirerende prosjekt. Noe som for meg har vært helt ukjent har jeg nå fått ett forhold til. Innsikt i denne type teknologi og hvordan det fungerer er ting jeg tideligere har vært lite kjent med.
De ukene vi hadde praksis i høst, gikk jeg forbi disse lego-leauge bordene mange ganger for dagen, både når de stod tomme og når det var mye elevaktivitet rundt dem. Jeg visste at det var et ”lego-opplegg” som elevene drev på med, at dette innholdt programmering og lignende, men hadde ingen innsikt i det hele tatt. Når jeg nå går forbi kan jeg sette meg mer inn i elevenes aktiviteter rundt dette, og jeg har peling på det. Jeg tror det er viktig både for oss selv og elevene at vi som voksne har et forhold til det. Selvfølgelig gjennomførte vi ikke den omfattende teoridelen, men vi vet vertfall hva det går ut på og hva eleven egentlig driver på med.

Faglig synes jeg at dette er et bra tiltak for elevene i skolen, I den praktiske delen av first leg league er stort sett de fleste fagene ”involvert”. For eksempel bruker eleven sine matematiske, kunstneriske ferdigheter når de designer, konstruerer og programmerer robotene, samtidig som de bruker de sine matematiske tenkemåter når de står over utfordringene som skal løses. Man kan på mange måter si at det å jobbe med FLL krever logiske ferdigheter. Ellers er det som jeg tideligere har nevnt viktig med samarbeid, dette at elevene lærer seg å jobbe i team, lytte og stole på hverandre, prøve å feile. Dette er erfaringer elevene tar med seg videre i livet, og det er verdifulle erfaringer. Dette er noe vi nå har fått prøvd oss på selv nå, da lærer vi også se hvordan elevene jobber.